Enebakkveien

Er en gammel vei fra Galgeberg til Ryen, Abildsø og Klemetsrud til bygrensen ved Sværsvann. Navnet fastslått 1866; veistykket fra Klemetsrud til bygrensen var en del av det som tidligere ble kalt Ljabrochausséen, et veianlegg fra 1860. Navnet endret 1929.

Enebakkveien nr 16:  Her lå baptistmenighetens lokale Ebenezer. Trehuset fra 1850-årene var muligens et eldre hus som ble flyttet fra Romerike. Det var bl.a. lokale for Østre Aker Arbeidersamfund i 1870-årene. Revet 1981 og flyttet til Norsk Folkemuseum, gjenoppført 1985.
Enebakkveien nr. 19:  lå der hvor den øverste enden av blokka i Dalehaugen ligger i dag. Her bodde og drev Dr. Oskar Arner. Arne Mustad Sørensen var født i 1921 og bodde i Strømsveien 13 i oppveksten. Han husker godt den populære doktoren godt, og forteller: » Jeg glemmer aldri dette huset. En gang da jeg var i 10 – 12 års alderen, ble moren min syk og hadde store smerter, Til slutt spurte hun om jeg kunne få tak i Dr. Arner. Det var utpå kvelden og jeg løp så fort jeg kunne. Jeg hadde mistet faren min noen år tidligere, og nå var jeg så redd for at det skulle hende moren min noe også. Da jeg kom fram, var det stengt. Jeg kastet småstein på et vindu. Dr. Arners husholderske åpnet. Jeg fortalte hva det gjaldt og fikk beskjed om at Dr. Arner skulle komme med en gang. Så løp jeg igjen, livredd. Da han kom, kom også reaksjonen. Jeg gikk ut på kjøkkenet, la meg halvveis over vedkassa og gråt. Men nå var jeg ikke redd lenger, for Dr. Arner var jo der. Da Enebakkveien 25 var ferdigbygget i 1937, fikk Dr. Arner kontor i 25 c. Der drev han legepraksis i ytterligere 30 år. Han var meget godt likt mann på Vålerenga. Du fikk en egen trygghetsfølelse når du gikk inn til han. Det hendte også at han tente pipa. Det var ikke så farlig den gangen.» Tekst: Arne Mustad Sørensen. Bildene er lånt ut av Oddvar Arner. VHL Kalender juni 2005 RSTR
Enebakkveien nr 25:  Tre boligblokker i funkis, oppført 1934 (ark. E. Bjørnstad). Her var det 79 små leiligheter med kjøkken og bad.
Enebakkveien nr 35: ble utskilt fra Svendengen i 1861.  Året etter skjøtet Tøger Mathisen tomten etter Slakter Niels Gulliksen. Huset ble trolig bgget da. Eieren på 1980-tallet kjøpte huset i 1948. Da besto huset av 2 leiligheter på hver 2 rom og kjøkken. I en av stuene var det tobakksbutikk. Fra ca 1926 og en tid framover skal det ha vært drevet en fortauskafe fra kjøkkenet. Huset var avdelt på langs, og det var åpne gruer i begge kjøkken.  Det nåværende utseendet fikk huset rundt 1948.  I 1900 bodde familiene Eilertsen og Tollefsen i huset.
Enebakkveien nr. 37:  ble utskilt i 1860 fra Svendenga. Da ble det gitt skjøte fra Slakter Gulliksen til skipper Christoffersen. Slakter Gulliksen og hans familie bodde på Grueløkken i 1865.  Ifra 1867 til 1917 var Capitaine Thomas Meltzer eier, han bodde i 1865 hos sin bror Fredrik Meltzer i Galgeberggaten  Meltzer bodde i 1885 i huset med en tjenestepike. I 1917 overtok Otto Weng huset, og i 1928 ble det kjøpt av NSB.

Enebakkveien 38. I 1970 begynte Gunnar Andersen og sønnene Bjørn og Freddy, Andersens Radiatorverksted i Enebakkveien. Etter Gunnar sin bortgang fortsatte sønnene driften. I Andersens lokaler ble den norske filmen «Hard asfalt» spilt inn i 1986. De siste årene var det Bjørn og hans sønn Robin som drev verkstedet til Bjørn ble pensjonist i 2014.

Enebakkveien38
Foto: Wenche Ekstrøm

Enebakkveien nr. 39: Trygve Gulbranssen var født i her. I 1900 bodde det 26 personer her.

Foto: Ukjent
Eier: Vålerenga Historielag

 

Enebakkveien nr 42: Carl Stensgård festet bort tomten til nr. 42 i 1858. Fester var murersvend Carl Torstensen, som bygget huset. Det har underetasje av pusset teglmur.  I 1887 vet man at huset ble løftet på de gamle fundamenter, så man antar at grunnmuren som huset står på nå, er fra den gang.  I 1924 ble de gamle buene i gården revet. Samtidig ble forgården bygget på. Siden har det vært flere endringer på bygningen.  I bakgården var det på 1980-tallet gamle pæretrær. I 1900 var det to familier som bodde i Enebakkveien 42
Enebakkveien nr 44: Carl Stensgård festet bort denne tomten i 1859 til  C. H. W. Schur. Huset sto allerede på tomten, det ser ut til at han fikk skjøte på huset fra snekker Ole Jacobsen på «Utstederens Hus nr. 5 i Kværnerbakken».  C. H. W. Schur var kurvemaker. Her ser vi familien til kurvemaker Schur – mannen selv var pt. i Drammen på ubestemt tid. I 1885 bodde det i alt to familier med 11 personer her. I 1900 bodde det 12 personer her.

Enebakkveien 62. Her lå Bruns Snekkerfabrikk langs jernbanelinja. «Tranga» lå mellom fabrikken og jernbanen og var en snarvei opp til Etterstadgata.

Enebakkveien62Tranga
Foto: Wenche Ekstrøm

Enebakkveien 64. Oslo Kulsyrefabrik ble etablert i 1898. Den hadde 2 datterbedrifter. Det Norske Luxkompani A/S, dannet i 1904 og Lux Brandslukning i 1909. 3 generasjoner Bernt Anker eide disse selskapene til Norsk Hydro kjøpte dem. Her ble det produsert kullsyre til f.eks. brusprodusenter og som drivgass til brannslukningsapparater på skip. Tørris ble produsert i store mengder da det ikke var vanlig med frysebokser enda. Bernt Anker hadde en lidenskap for hester, så han hadde stall på fabrikkområdet. Norsk Hydro kjøpte Oslo Kulsyrefabrik i 1972. Hydro flyttet fra Enebakkveien til Haugenstua i 1977.

Enebakkveien 64 b.I 1946 ble det satt opp 2 brakker (tyskerbrakker), for folk i byen og arbeidere på Kværner Bruk. I 1951 ble det bygget en læreguttbrakke langsmed jernbanelinja og det som senere het Arnljot Gellines vei. Læreguttbrakka hadde 4 leiligheter for familier som arbeidet på Kværner og flere rom for læregutta. I 1954 ble den siste brakka satt opp. OBOS bygget for Kværner Bruk 3 blokker med 3 roms-leiligheter i Arnljot Gellines vei 11 – 29 i 1957. Hit flyttet mange av familiene som bodde i Enebakkveien 64 b. Brakkene ble revet og nå er det bygget 2 høyblokker der.

Enebakkveien 67. (?) Kværner Bruk hadde hovedinngang i Kværnerveien 10. Men det var også en port for gående i Enebakkveien. Denne ble brukt av alle som jobbet på Kværner og bodde i Enebakkveien og Arnljot Gellines vei. Porten ble stengt klokka 7 om morgenen og de som kom for seint måtte gå rundt til hovedporten.

Enebakkveien 69. Jøtul ovnstøperi lå i Enebakkveien. De produserte ovner til kjøkken og oppvarming og redskaper til husholdningen. Støperiet var en del av Kværner Bruk fra 1853. Jøtul ble startet som egen bedrift i 1916 etter at Onsums ovnstøperi ble solgt fra Kværner Bruk..Produksjonen flyttet fra Lodalen til Fredrikstad på 1970 tallet.

CIMG0117

Enebakkveien 64-67

 


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *