Knut Roar Westbye

Knut Roar Westbye til minne!

1. januar1946 –  3. juni 2014

3. juni var kvelden da Vålerenga Historielag hadde sin årlige bydelsvandring.
Vi avsluttet den vellykkede turen ved Vålerenga kirke, på plenen nedenfor prestegården. Der
så vi ned mot Opplandsgata. Vår omviser, Jane Ennis, delte der med oss det hennes gode venn i historielaget, Knut Roar Westbye, hadde fortalt henne om Opplandsgata 5. Det var der han som barn var med sin mor da hun var der på ekstrajobb. Hun gjorde rent på daghjemmet i første etasje og i bedehuset i annen. Det ble Knut Roar som fikk jobben med å bære koksbøttene opp fra kjelleren og jage vekk rottene som var der. Det ingen av oss visste da vi sto der på kirkevangen, var at Knut Roar døde bare noen timer tidligere.

VHL-Vandring2009 027

Knut Roar Westbye var i sitt ess da han ledet historielagets bydelsvandring på Kværner i 2009. Vi ser han her sammen med noen av de frammøtte. Foto: Bjørn Granlund.

Det var et trist budskap vi mottok fra hans samboer Torill. Vår nære venn gjennom mange år, er ikke
lenger blant oss. Torill fortalte at han så gjerne ville ha vært med på vandringa denne kvelden. Vålerenga og historielaget sto han veldig nært. Denne interessen har vi i historielaget hatt den glede av å ”dyrke” sammen med Knut Roar i mange år. Han ble med i laget allerede i 1995, bare 3 år etter at vi startet opp. Det er slike som han, som har vært avgjørende for at vi har fått til det store  engasjementet rundt det vi driver med.

Faren hans jobbet ved Kværner Bruk, og det var derfor familien Westbye bodde på Vålerenga. Etter først å ha bodd øverst i St. Halvards gate, fikk familien i 1951 leilighet i de nybygde ”brakkene” som  Kværner satte opp mellom jernbanen og det som ble Arnljot Gellines vei. Hans mor vasket også for alle læreguttene som bedriften hadde boende der.

I 2009 var vi så heldige å få være med Knut Roar til Kværner og  Jøtul, Kullsyr’n, Brakkebygrenda,
Loelva, Hylla og alle de stedene han var lommekjent. Det var en stor opplevelse å høre han fortelle.
Da var han i sitt ess. Han var et av barna i de store ungekullene som ble født rett etter krigen.

VIF hadde skiskole på Etterstad og hoppbakke i Nygårdskollen, og det var hester på hamna. I sagflisa  ved Nygård teglverk kunne unger boltre seg. I gatene og bakgårdene på Vålerenga kjedet
en seg aldri. Han var med i Speider’n, og i gutteklassa på Vålerenga skole var det mye som skjedde. Etter det han fortalte om lek og opplevelser, må det ha vært et eldorado av et oppvekstmiljø som
ethvert barn i dag kunne misunne ham.

VHL-Vandring2009 037

Knut Roar Westbye (øverst til høyre) samlet deltakerne på bydelsvandringa 2009 utenfor barndomshjemmet i Arnljot Gellines vei og fortalte om mange minner fra en spennende oppvekst på Vålerenga. Foto: Bjørn Granlund

Han fortalte om faren sin som var sportsgal og ivrig med notering av rundetider når han hørte  skøyteløp på radio’n. Hos Westbye kom den første TV’n allerede til OL i Squaw Valley i 1960. Forstyrrelsene kunne bli store med et hus som lå klint inntil jernbanelinja. Knut Roar var redaktør for historielagets medlemsavis ”Mer gammelt enn nytt” i noen år. Før tiårsjubileet vårt, bestemte vi at vi skulle gi ut bok, og det ble et naturlig valg for oss at han skulle være med i bokkomiteen. Den jobben  gjorde han grundig. Ingen av oss hadde gitt ut bok før, så det var utrolig Knut Roar Westbye var i sitt ess da han ledet historielagets bydelsvandring på Kværner i 2009. Vi ser han her sammen med noen av de frammøtte.

En ekte Vålerenggutt har forlatt oss!


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *