Frelsesarmeen

Frelsesarmeen og Krigsskolen i Enebakkveien 15.

Arne Mustad Sørensen forteller:

William Booth grunnla Frelsesarmeen (The Salvation Army) søndag 2. juli 1865. Først i 1878 ble navnet på misjonen og bladet Krigsropet (The War Cry), tatt i bruk. Armeen ble bygd opp etter militært mønster med offiserstitler og uniformer. Motstander var Guds fiender.

I januar 1888 ble den dato for stiftelsen av Frelsesarmeens virksomhet i Norge. Det var den svenske kommandør Hanna Ouchterlony som ble den første leder i Norge.

Kristiania 4. korps ble startet våren 1889 som det 15. i rekken av norske korps. Det ble bygget eget hus i Enebakkveien 15 og åpningsmøtet samlet fullt hus.

Det ble etter hvert dannet søndagsskole, bibelklasser, speideravdelinger med solstrålebrigade for pikene og ulveflokk for guttene. Korpsets ungdomsliga var i sin tid en av landets største innen armeen.

Etter en påbygging i 1903 ble Krigsskolen også flyttet til Enebakkveien 15. Senere ble det bygget et større skolebygg med internat plass for 50 kadetter. Denne ble innviet i nærvær av daværende kronprins Olav 22. januar 1933. Et av historielagets medlemmer, Arne Mustad Sørensen, var vitne til begivenheten.

”Jeg kan huske at Frelsesarmeens Krigsskole ble innviet av kronprins Olav. Han var i kadettuniform og kom i en firkantet svart blankpusset bil. Innvendig var den trukket i lyst hanskeskinn og det var to blanke askebegre i kupeen. Det hadde vi aldri sett før i en bil.”

Pinseaften, året etter innvielsen, kom kong Haakon 7. på visitt til krigsskolen. Etter mottagelsen ble kongen orientert om skolens arbeidsplan og utdannelsessystem. Kongen ble vist rundt på krigsskolen og i den vakre hagen som kadettene hadde anlagt. Han holdt en improvisert og meget vennlig tale hvor han takket Armeen for det gode arbeidet de utførte.

Det sosiale arbeidet i Frelsesarmeen på Vålerenga besto av Slumstasjonen som ble startet i Borggt 2 og senere flyttet til i Vålerenggata. Noen av Slumsøstrenes oppgaver var å foreta besøk hos fattige, trengende og syke mennesker i deres hjem. De bidro med stell av hus og hjem og ikke minst stell av barn.

Arne forteller at det var mange uten tilknytning til armeen som gikk i forsamlingslokalet for å høre vakker sang og musikk.

Helt fram til slutten av 50-årene ble det delt ut eller solgt mat til en billig penge. Det var mange som benyttet seg av dette og brakte med seg spann til maten.

Det var mange på Vålerenga som fikk både åndelig og verdslig støtte. Det ble også rekruttert mange soldater fra det lokale miljøet. Disse jobbet i armeen uten vederlag etter arbeidstid og var naturligvis uunnværlige siden de var godt kjent med de lokale forhold.

Ett og annet barn fikk også ferieopphold på Trollstua i Asker. Det var Armeens sted for sommerleir for mindre barn.

Alle som har gått på Armeens søndagsskole på Vålerenga, vet antagelig hvem Edel Norvang er. Hun er den eldste gjenlevende soldat i Vålerenga korps. Hun har vært knyttet til armeen siden hun var barn. Hun er i skrivende stund (2001) 89 år.

Krigsskolen i Enebakkveien 15, ble etter hvert uhensiktsmessig. Romstørrelse, standard, toalettforhold med mer holdt ikke lenger mål. I 1983 ble virksomheten avviklet og flyttet til nybygget skole i Asker.

  1. oktober 1987 be Vålerenga korps lagt ned og soldatene ble overflyttet til andre korps i Oslo.

Eiendommen er nå solgt og er under renovering og ombygging til hybelgård. I den tidligere vakre hagen er det nå oppført et nytt bolgsameie.

Kristian Sveen, som var vaktmester på Vålerenga gamlehjem i 25 år, spilte i Frelsesarmeens hornorkester. Hans datter Solveig, giftet seg med den unge kadett Alf Ajer i 1950. Solveig og Alf Ajer har tjenestegjort som offiserer til de gikk av som pensjonister i 1986 og er nå henholdsvis 80 og 79 år gamle. Vi takker dem begge for flotte bilder og stoff til denne lille historie på Vålerenga.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *