Galgeberg og løkkene deromkring

-av Even Haugseth og Anne Teppen

Byens rettersted lå på Galgeberg som lå strategisk til der hvor flere av hovedinnfartsvegene til det gamle Oslo møttes. Ifølge Magnus Lagabøters lov fra 1276 skulle retterstedet ligge utenfor bygrensa. Plasseringen her på denne høyden skulle virke preventivt, alle som skulle ut og inn av byen skulle se dette. I middelalderen het stedet ”Mortustokka” i betydningen ”Plagestokker”.

På et gammelt kart fra 1742 er galge, steile og hjul inntegnet her. Det var altså ikke nok med at den straffede ble hengt, men kroppen ble også delt i 4 deler og lagt på horisontalt stilte hjul, satt fast på pæler. Henging som henrettelsesform, som ble ansett som særlig vanærende, ble opphevet i Norge ved lov av 1815.

Stedet er ofte omtalt i sagaene som da Kong Sverre i 1197 lot blåse hele hæren (5-6000 mann) opp på fjellknausen Martestokker, holdt tale for birkebeinerne og takket dem for seieren over bymennene, baglerne og bisp Nikolas. Deretter plyndret de byen og delte byttet med 2 merker sølv til hver mann. Det var også her hertug Skule i 1240 samlet styrkene sine i slaget mot kong Håkon Håkonsson. Sigrid Undset så i sin roman ”Kristin Lavransdatter” at Kristin kom ridende med sin Erlend over Galgeberg.

Restene av berget kan i dag ses i mellom fløyene på den U-formede blokka med adresse Galgeberg 3, og på nedsida av Åkebergveien. Deler av berget er sprengt bort for å gi plass til denne veien og den ovennevnte blokka som ble bygget midt på 1930-tallet.

På øverste del av høydedraget Galgeberg ble det tidlig på 1800-tallet skilt ut ei løkke som fikk navnet Kasperløkka etter den første eieren. Enebakkveien krysset tidligere haugen, og hovedhuset på den løkka hadde adresse Enebakkveien 2. Huset ved siden av, nr. 6, ble kalt for ”Brårikgår’n”, og haugen kalt ”Brårikhau’en”. Boligkomplekset Galgeberg 3 ble bygget på Kasperløkkas grunn.

Nedenfor Galgeberg lå ei løkke kalt ”Munkengen”. Hovedhuset hadde inntil 2000 adresse Galgeberg 2, da det ombygde, lave løkkehuset fra 1700-tallet ble revet. Denne delen av eiendommen som lå på nordsida av St. Halvards gate, het ”Store Munkengen”. Denne ble i 1850-årene gjennomskåret av Hovedbanen. Hovinbekken var et hyggelig innslag gjennom hagen her helt fram til 1920-årene.

På ”Lille Munkengen” i St. Halvards gate 33 lå ”Onsumslottet”. Dette flotte bygget ble oppført for grunnleggeren av Kværner Brug, stadshauptmann Oluf Onsum i 1875-76. Det fikk en svært kort levetid, og ble revet allerede i 1905.

Svendengen var ei løkke lå mellom St. Halvards gate, Enebakkveien og Alna-elva. Navnet var opprinnelig Svensengen, og var et løkkehus med stor hage der hvor Enebakkveien 29 ligger i dag. Nede ved Alna har det vært teglverk siden tidlig på 1800-tallet. Den østre delen av eiendommen ble kjøpt av Olaf Onsum som i 1862 bygde et stort, nytt teglverk her. Det ble nedlagt i 1907. Bebyggelsen langs St. Halvards gate begynte ca. 1840, og langs Enebakkveien fra 1859. I 1854 kom jernbanen og skar gjennom området. Den tidligere store hagen i Enebakkveien 29 ble i 1935 bebygd med lange boligblokker. Stedet ble kalt Dalehagen etter eieren Dahl (Dal’hagan på vålerengelsk).

Navnet Svendenga lever videre som navnet på det borettslaget som ligger der. Gatestumpen som ligger mellom Enebakkveien og Galgeberg, har fått navnet Dalehagen. På gamle kart var det planer om at denne gata skulle hete Vikinggata, men Svalbardgata ble valgt. Den gamle veien ned til Svendengen Teglværk og Kværner, som opprinnelig var privat vei, er i dag blitt til deler av Galebergforbindelsen som leder inn på E6 mellom Ekeberg- og Vålerengtunnelen.

Tidligere publisert i «Vålerenga Bydel med sjel».

 

 

 


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *