Tilbake

Etterstad Gård

Foto: Wilse, eier. Oslo Bymuseum

Etterstad gård lå ved dagens drosjeholdeplass på Helsfyr.

Etterstad har i alle år hatt stor betydning for befolkningen på Vålerenga. Området var i mange år benyttet som rekreasjonsområde, og i tidligere tider også som stridsplass og rettersted. Gårdsdrift var det også her. I 1795 bestod Etterstad Gård av ca 3000 mål.

I 1821 samlet kong Carl Johan en hær på vel 6000 mann til en såkalt lystleir på Etterstad (halvparten var svenske soldater), men motivet for leiren var av politisk karakter. Fra 1860 til 1870 var det årlige sodatleire på området.

Den 19. april 1864 ble den siste offentlige henrettelsen i Norge foretatt på Etterstad. Henrettelsen ble flyttet fra Galgeberg på grunn av plassmangel. De tyske og danske morderne Priess og Simonsen ble begge halshogd. Henrettelser var den gang en folkeforlystelse, og over 5000 personer overvar seansen.

Senere ble det anlagt hesteveddeløpsbane her som ble mye benyttet før Bjerke travbane ble åpnet.

I 1910 foretok den svenske baron Calle Cederstrøm sin berømte flytur fra Etterstad til Hovedøya og tilbake. Publikum måtte betale for å komme inn på startbanen, og flygeren ble hyllet stort for dette, som var en bragd etter datidens forhold.

Etterstad var beiteplass for kuer og sauer helt fram til 1940-tallet

I krigsårene 1940-45 hadde tyskerne en stor forlegning på Etterstad - samt en fangeleir hvor det stort sett var russiske fanger. Etter krigen ble en del av brakkene benyttet som boliger,  men i 1949  startet den store utbyggingen  av boligblokker. Byggingen har fortsatt gjennom årene og etterhvert er det kommet til en del terrasseblokker, samt at Obos har bygget ut  nedre Etterstad ved blant annet å legge lokk over Gjøvikbanen