Etterstadgata

Er en liten boliggate med variert bebyggelse fra Strømsveien sørover mot jernbanen. Navnet fikk den før byutvidelsen 1878. Ved hjørnet mot Strømsveien, Sotahjørnet, lå kiosken som tidligere var et samlingssted for tilhengere av Vålerenga Idrætsforening|. Kilde: Oslo Byleksikon.

Etterstadgata nr. 4

Gutten på bildet heter Fritz og er fire år. Det er vinteren 1940. Fritz smører med Bratlies skismøring. Snart skal han pryde aviser og blad over hele landet med reklame for Bratlies skismøring. Men så kommer krigen, kampanjen blir skrinlagt, og bildet blir aldri brukt.

Produksjonen av skismøring foregikk i Etterstadgata 4, i kjelleren under skifabrikken som senere ble snekkerverksted. Lokalet bestod av 2 rom, ett for koking av smøringen og ett for fylling av emballasje og pakking. Selve produksjonen sto Hans Olsen Oset for. Til hjelp hadde han sin kone, Dagny, og et par kvinner fra lokalmiljøet. I 60-åra ble Bratlies skismøring kjøpt opp av Swix. De produserte Bratlies produkter i en kort periode, før de ble tatt ut av markedet.

Etterstadgata nr 8:

I bakgården var det en smie som ble drevet i 3 generasjoner av samme familie fra tidlig 1880-tallet. Første smed var Edvard Olsen, deretter hans sønn Edvard Gunerius Olsen og så hans sønn igjen Erling Olsen. Gården ble revet en gang etter 1975.

I folketelling 1900 bodde det 12 personer her, alle tilhørende samme familie.

Bildet (fra ca 1920) viser familien til låsesmed Edvard Gunerius Olsen. Ukjent fotograf. Vi takker Liv Ofsdal for lån av bilde, og for mange fine historier fra Etterstadgata 8.

Etterstadgata nr. 9: Forretnings- og boligeiendom for Oslo Samvirkelag 1926. (arkitekt Karl Høie) Opprinnelig samvirkelag i første etasje, nå dagligvareforretning. I folketelling 1900 bodde det 7 personer her, fordelt på 2 familier.

Etterstadgata nr. 10-12: Vålerenga Alders og Sykehjem (I dag, Enga Bo og Servicesenter) Huset er fra 1915 og byggherre var Kristianias Menihetspleies fellesutvalg,ved pastor Eugen Hansen. Ansvarlige for planer og utførelse var "Tune og Thyrmer", arkitekt og byggmester. Huset er på 3 1/2 etasje i pusset mur på betongfundament. Det var planlagt for 50 pensjonærer og 8 syke. I 1960 ble huset bygget på mot nord, og vinduer ble skiftet. Det er parkbehandlet hage rundt huset. Det sto opprinnelig flere gamle trehus på denne eiendommen. Et står ennå, nærmest gata. Det ble trolig bygget av snekker O. Gulbrandsen i 1867. Det var betjeningsboliger for aldershjemmet. I folketelling 1900 bodde det 8 personer i nr 10 og 26 personer fordelt på 9 familier i nr 12

Etterstadgata nr. 23: I 1900 bodde Johan Petter Ingvaldsen her. Huset hadde 4 leiligheter, og det bodde 23 personer i huset. Johan Petter og familien flyttet etter hvert herfra, og han slo seg etter hvert opp som handelsmann i Strømsveien 49. I bakgården i nr 23 var det en stall, som ble bygget av enkemadam Olsen i 1894. C. Konopka tegnet stallen. Først tenkte hun å udvide en eldre stall, men bestemte seg for å rive og bygge ny. Det ble plass til 6 hester, og i tillegg "privet". Stallen ble i 1938 bygget om til smie, og en tid var det heiseverksted med opptil 40 ansatte her.

Etterstadgata 24: Sveitservilla oppført i siste halvdel av 1870-årene, huset i bakgården er opprinnelig fjøs. I folketelling 1900 bodde det 9 personer i gården fordelt på 2 familier

Etterstadgata 15, 16 og 18
Bak det hvite plankegjerdet ligger Etterstadgata 16. Det lille huset ble bygget i 1858 som bolig med flere leiligheter. Senere ble huset gjort om til to leiligheter. Da familien Bergskaug kjøpte huset i 1949, bodde murmester Vikene med familie i den ene leiligheten, og "Dritt-Johan" med frue i den andre. Fordi han var dotømmer, fikk han naturlig nok også kallenavn deretter. Bergskaug gjorde huset om til enebolig. I 1984 ble huset solgt, og mens huset stod tomt ble det påtent og ødelagt i brann. Arkitekt Olav Bjerve som da bodde lenger borte i gata, tegnet det nye huset som ligger der i dag.

Midt på bildet ligger nr. 18. Det gamle trehuset ble kalt "Rullegår’n". Gunvor Boretti som kom til Danmarksgata i 1928, forteller: "Vi rullet tøy på en stor steinrulle her. Leien var 15 øre timen, og gamle fru Karlsen regjerte myndig over rullen". Murgården ble bygget i 1889 av handelsborger og snekker Hans G. Ruud som drev butikk der. Etter han flyttet grosserer Kristiansen inn. Huslegen på øvre Vålerenga, Dr. Gulbrandsen, leide i mange år kontorer på dette hjørnet.

Til høyre ser vi Etterstadgata 15 som ble bygget i 1876-77. Familien Ramnes bodde her, og hadde kolonialbutikk i første etasje. Etter at Solberg kjøpte huset i 1938, ble det utvidet med kjøttbutikk. De hadde hver sin inngang, og svingdører mellom avdeligene. Fra 1970 ble lokalene imidlertid brukt til produksjon av sildesalat som ble solgt til forhandlere rundt på Østlandet. Solberg la sommeren 2000 ned bedriften, og solgte huset til brødrene Kolsrud. De mye brukte eternittplatene ble fjernet sist på 1990-tallet etter pålegg fra kommunen. Eieren fant da den gamle panelen, og huset er i dag malt i sin opprinnelig farge. Bildet er tatt 28. februar 1971 av Odd Hildonen.