|
| |
Tilbake
Etterstadgata
Er en liten boliggate med variert bebyggelse fra Strømsveien
sørover mot jernbanen. Navnet fikk den før byutvidelsen 1878. Ved hjørnet mot
Strømsveien, Sotahjørnet, lå kiosken som
tidligere var et samlingssted for tilhengere av Vålerenga
Idrætsforening|. Kilde: Oslo Byleksikon.
Etterstadgata nr. 4
Gutten på bildet heter Fritz og er fire år. Det er
vinteren 1940. Fritz smører med Bratlies skismøring. Snart skal
han pryde aviser og blad over hele landet med reklame for Bratlies skismøring.
Men så kommer krigen, kampanjen blir skrinlagt, og bildet blir aldri brukt.
Produksjonen av skismøring foregikk i Etterstadgata 4, i kjelleren under
skifabrikken som senere ble snekkerverksted. Lokalet bestod av 2 rom, ett for
koking av smøringen og ett for fylling av emballasje og pakking. Selve
produksjonen sto Hans Olsen Oset for. Til hjelp hadde han sin kone, Dagny, og et
par kvinner fra lokalmiljøet. I 60-åra ble Bratlies skismøring kjøpt opp av Swix.
De produserte Bratlies produkter i en kort periode, før de ble tatt ut av
markedet.
|
|
Etterstadgata nr 8:
I bakgården var det en smie som ble drevet i 3 generasjoner av samme familie fra
tidlig 1880-tallet. Første smed var Edvard Olsen, deretter hans sønn Edvard
Gunerius Olsen og så hans sønn igjen Erling Olsen. Gården ble revet en gang
etter 1975.
I folketelling 1900 bodde det 12 personer her, alle tilhørende samme familie.
Bildet (fra ca 1920) viser familien
til låsesmed Edvard Gunerius Olsen. Ukjent fotograf. Vi takker Liv Ofsdal for
lån av bilde, og for mange fine historier fra Etterstadgata 8.
|
Etterstadgata 9:
Forretnings- og boligeiendom for Oslo Samvirkelag 1926.
(arkitekt Karl Høie) Opprinnelig samvirkelag i første etasje, nå
dagligvareforretning.
I folketelling 1900 bodde det 7 personer her, fordelt på 2 familier.
|
|
Etterstadgata 10-12: Vålerenga Alders og Sykehjem (I dag, Enga Bo og
Servicesenter) Huset er fra 1915 og byggherre var Kristianias Menihetspleies
fellesutvalg,ved pastor Eugen Hansen. Ansvarlige for planer og utførelse var
"Tune og Thyrmer", arkitekt og byggmester. Huset er på 3 1/2 etasje i
pusset mur på betongfundament. Det var planlagt for 50 pensjonærer og 8 syke.
I 1960 ble huset bygget på mot nord, og vinduer ble skiftet. Det er
parkbehandlet hage rundt huset. Det sto opprinnelig flere gamle trehus på denne
eiendommen. Et står ennå, nærmest gata. Det ble trolig bygget av snekker O.
Gulbrandsen i 1867. Det var betjeningsboliger for aldershjemmet. I folketelling 1900 bodde det
8 personer i nr 10 og 26
personer fordelt på 9 familier i nr 12
|
|
|
|
Etterstadgata 15, 16 og 18
Bak det hvite plankegjerdet ligger Etterstadgata 16. Det lille huset ble bygget
i 1858 som bolig med flere leiligheter. Senere ble huset gjort om til to
leiligheter. Da familien Bergskaug kjøpte huset i 1949, bodde murmester Vikene
med familie i den ene leiligheten, og "Dritt-Johan" med frue i den andre. Fordi
han var dotømmer, fikk han naturlig nok også kallenavn deretter. Bergskaug
gjorde huset om til enebolig. I 1984 ble huset solgt, og mens huset stod tomt
ble det påtent og ødelagt i brann. Arkitekt Olav Bjerve som da bodde lenger
borte i gata, tegnet det nye huset som ligger der i dag.
Midt på bildet ligger nr. 18. Det gamle trehuset ble kalt "Rullegår’n".
Gunvor Boretti som kom til Danmarksgata i 1928, forteller: "Vi rullet tøy på en
stor steinrulle her. Leien var 15 øre timen, og gamle fru Karlsen regjerte
myndig over rullen". Murgården ble bygget i 1889 av handelsborger og snekker
Hans G. Ruud som drev butikk der. Etter han flyttet grosserer Kristiansen inn.
Huslegen på øvre Vålerenga, Dr. Gulbrandsen, leide i mange år kontorer på dette
hjørnet.
Til høyre ser
vi Etterstadgata 15 som ble bygget i 1876-77. Familien Ramnes bodde her, og
hadde kolonialbutikk i første etasje. Etter at Solberg kjøpte huset i 1938, ble
det utvidet med kjøttbutikk. De hadde hver sin inngang, og svingdører mellom
avdeligene. Fra 1970 ble lokalene imidlertid brukt til produksjon av sildesalat
som ble solgt til forhandlere rundt på Østlandet. Solberg la sommeren 2000 ned
bedriften, og solgte huset til brødrene Kolsrud. De mye brukte eternittplatene
ble fjernet sist på 1990-tallet etter pålegg fra kommunen. Eieren fant da den
gamle panelen, og huset er i dag malt i sin opprinnelig farge. Bildet er tatt
28. februar 1971 av Odd Hildonen.
|
Etterstadgata 24:
Sveitservilla oppført i siste halvdel av 1870-årene, huset i bakgården er
opprinnelig fjøs.
I folketelling 1900 bodde det 9 personer i gården fordelt på 2 familier
|
| |
| |
| |
| |
Oppdatert 19.10.2010
|