Galgeberg

Galgeberg - Marterstokker

Byens rettersted lå på Galgeberg som lå strategist til der hvor flere av hovedinnfartsveiene til det gamle Oslo møttes. Ifølge Magnus Lagabøtes lov fra 1276 skulle retterstedet ligge utenfor bygrensa. Plasseringen her på denne høyden skulle virke preventivt. Alle som skulle ut og inn av byen skulle se dette.

I middelalderen het stedet "Mortustokka" i betydningen "Plagestokker" En annen form av navnet er "Marterstokker". På et gammelt kart fra 1742 er galge, steile og hjul tegnet inn her. Henging som henrettelsesform, som ble ansettt som særlig vanærende, ble opphevet i Norge ved lov av 1815.

Middelalderbyen
Påskeslaget i Oslo (Martestokker)
Borgerkrigene 1130-1240
29. april 1240

Påskeslaget i Oslo 1240 var det siste i borgerkrigstidens Norge. Hertug Skule Bårdsson, var halvbror av kong Inge, og han styrte landet da Håkon Håkonsson vokste opp. Nå tok han selv kongsnavn og reiste strid mot sin svigersønn, den unge kong Håkon 4 Håkonsson , som han hadde styrt for da han var barn. Hertug Skule var i Oslo med sine vårbelger, mens Kongens menn hadde lagt til ved Hovedøya om natten, og speidet inn mot byen. Neste morgen fossrodde de mot byen i grålysningen for å overraske Skule og hans menn inne i byen. Men de ble oppdaget, og hærklokker ringte og folk kom ut. Håkons menn gikk i land syd for byen, under Ekeberg, og tok seg så inn til byen over den halvveis ødelagte Geitabru og kom i kamp med det samme.

Kampene ble utkjempet ved Martestokker, og kirkegården ved
Hallvardskirken. Men Håkon 4s menn var i overtall og vant frem, og
motstanderne måtte etter hvert søke inn i kirken for å redde livet. Mange falt, mange lå i en en haug ved døren. Der gjaldt gudsfreden og flyktningene kunne ikke forfølges og drepes. Dagen etter fikk de komme ut. Hertug Skule flyktet nordover, men ble drept utenfor Elgseter kloster i Nidaros 1 måned senere.

Borgerkrigene hadde vart i 110 år. En årsak var at Hårfagres ætt hadde arverett til tronen og kongssønner av ætten hadde rett til å kalle seg konge. I 1260 ble det vedtatt en lov som gjorde kongens eldste, ektefødte sønn til tronarving.