Gunerius Olsen i Ingeborggata 4

fra Randi Jacobsen

Gunerius Olsen ble født i 1851i Aurskog og i 1880 giftet han seg med Karen Mathea Pettersen som var født i 1853. Det vi vet om Karen er at hun kom til Oslo (Kristiania) bare 10 år gammel og at hun ble både konfimert, gift og begravet i Gamlebyen kirke. Hun var datter av Petter og Helene Sypriansen og kom fra Aas. Petter var selv kreaturholder. Vi har derfor grunn til å anta at Gunerius etablerte seg som vognmann og som skrevet står, som kreaturholder, i tiden før han giftet seg, nemlig 1880. Han var da 29 år og Karen 27 år gammel. Vognmannsforretning var den tids spedisjonsfirma. All transport måtte forgå ved hjelp av hester. Den viktigste jobben han påtok seg var å frakte kokos fra brygga opp til Lilleborg Fabrikker som anvendte kokosen i såpe- produksjonen. I tillegg hadde han handelsfjøs. Det vil si at han måtte leie havnegang og kjøpe fôr til kyrne og selvfølgelig også til hestene. Handelsfjøset lå et stykke opp i Vålerenggata der familien Eilertsen bodde og hadde bakeri. Her hadde også Gunerius og hans familie bopel**. Vår, sommer og høst hadde kuene havnegang på Etterstad jordene, -der det i dag kun er boligblokker, men helt opp til 1940 gikk det fremdeles kuer og gresset på Etterstadsletta.

Karen og Gunerius fikk 6 barn og etter 1880 kom de så tett og hagl, -og det er mye som tyder på at den eldste, Ragna, kom en del for tidlig i forhold til vielsesdatoen. Noe som faktisk var helt vanlig på den tiden. Etter Ragna kom Helene, så faren vår Olaf Peter f, 15/10-1883, deretter Hilda, Gunda og Harald. Vi vet ikke så mye om hvordan familien Karen og Gunerius Olsen levde i hverdagslaget, men vi tror nok at den hørte til de bedrestilte på Vålerenga. Men noen dans på roser var det nok ikke. Alle ungene måtte tidlig og i tur og orden være mek på å kjøre ut konsummelk til faste kunder på Kekkelaget, melke og stelle kuer, strigle og stelle hester og delta i alt forefallende arbeid. De fire jentene, som vanligvis ikke var enige om noe som helst, var i alle fall enige om en ting, nemlig at både Olaf og Harald slapp mye billigere fra pliktarbeidet enn dem.

Gunerius fikk mange etterkommere, 6 barn som tidligere omtalt og 10 barnebarn, 9 gutter og 1 jente. Men han skulle aldri få oppleve noen av barnebarna og følgelig skulle de ikke få oppleve ham.  Han forulykket nemlig i 1905. Nærmere omstendigheter om denne ulykken kjenner vi lite til,- den ble i hvert fall lite omtalt. Til gjengjeld fikk Karen oppleve sine 10 barnebarn i fullt monn. Olaf fikk 5 sønner, Helene 3 sønner, Hilda 1 sønn og Harald 1 datter. Karen var 52 år da Gunerius døde. Selv døde hun så sent som i april 1945 og hadde da vart enke i 40 år. Som godt voksen måtte hun slå seg igjennom som hun best kunne. Hun satte i gang med en skotøy forretning i Enebakveien 18, vegg i vegg med Vålerenggaten 1.  Det var som innehaver av skotøy forretning vi husker henne. Stor, kraftig ansikt, ferm med lange mørke kjoler og alltid med sølvbrosje i halsen, Når vi dukket opp i forretningen vanket det "ablesin" og kandisukker, som hun hadde i to enorme skuffer på baksiden av disken. Den ene inneholdt "ablesiner", den andre kandisukker. Kandisukker er som kjent krystalinsk sukker festet til bomullstråder. Hun hadde et bakrom innenfor butikklokalet og derfra gikk det en nokså en steil trapp opp i 2. etasje til den leiligheten hun bodde i. Bakrommet var også utstyrt med et glassvindu slik at hun kunne følge med inngangsdøren. Som en ekstra sikkerhet var den utstyrt med en varselsbjelle. I dette bakrommet satt hun som regel og sov. Hvis hun ikke sov leste hun bibelen. Men noen kirkegjenger var hun neppe. Hun bodde et steinkast fra Vålerengen kirke, men ifølge overleveringene satt hun aldri sine ben der. Gamlebyen kirke var hennes kirke og dit var det for langt.. selve forretningsdriften fikk en brå slutt i 1943. Det var krig og hun solgte ut rubbel og bit av det hun hadde på lager uten å sørge for rasjoneringsmerker fra dem som kjøpte. Uten rasjoneringsmerker fikk hun ikke levert nye varer. Uten varer intet salg. Exit Karen Mathea Olsens skotøyforretning.

** Ut fra det vi kan se av folketellingen for 1900, bodde familien Gunerius Olsen, og også familien Eilertsen, i Ingeborgs gate 4