Tilbake

Fra Aftenposten, Morgenbladet og Dagbladet 9. september 1887.

Den 8.september 1887 brøt den verste brannen i Vålerengas historie ut. Den begynte ved 18.00 tida og ble sett av tårnvaktene på brannstasjonen kl.18.15. Først trodde de det var Kværner som brant, men oppdaget snart at det var " det ikke langt fra Fabrikken liggende Arbeiderkvarter, Vaalerengen " som sto i flammer. Da brannvesenet kom til, stod allerede flere gårder i full fyr. Det var kvartalet nord for Salomonsens hage ( nå Vålerenga Park ) som brant. Det begynte i Danmarksgata 2 og den friske sønnavinden spredde ilden raskt slik at hele kvartalet snart var et eneste flammehav. Brannvesenet sammen med arbeidere fra Kværner kjempet en tapper kamp mot flammene, men måtte snarest begrense seg til å hindre ilden fra å spre seg til andre kvartaler. Heldigvis ligger de fleste bygningene i nedre Vålerenggate et stykke inn i hagene. Dette minsket faret for spredning betraktelig. Derimot klarte man bare med nød og neppe å redde politistasjonen og Oplandsgata 6. I begynelsen var det en del problemer med vann-forsyningene og dramatiske situasjoner oppstod som følge av dette. På taket av Danmarksgata 10 holdt 5 brannmenn stand mens gnistene føyk omkring dem og røyken stod opp gjenom taket. Ikke en dråpe vann kom ut av slangene. Da vannet endelig kom, var det for sent.

" Efter endnu i nogle Minutter at have trodset Heden og Røgen fra det brændende Tag, maate de under Tilskuernes ihærdige Tilraab om at redde sig retirere Skridt for Skridt. "

Fra hele byen strømmet folk til i tusenvis for å se brannen og hele styrken fra Vålerenga politistasjon måtte utkalles for å holde orden på dem.

Mens brannfolk og arbeidere slåss mot flammene forsøke beboerne å redde ut det de hadde av innbo og løsøre. " Redningen av Indbo foregikk imens gjennom vinduene. Stole, Speile og Bord, ja selv Sofaer kastedes ned på Gaden saa det nesten var Livsfare for dem der halede Gjenstande ud gjennom Dørene nedenunder. " Hele Salomonsens hage og småhagene omkring var fulle av ting redda ut av flammene. En mann kom til skade idet røstet av Vålerengata 23 falt ned over han. I Vålerengata 13 var to småbarn alene hjemme. De ble redda ut i siste liten av en slakter fra fra Oplandsgata. Den samme slakteren slapp deretter ut en del kveg som brølende ble jaget bortover Oplandsgata, bort fra flammene. En del høns og duer brant imidlertid inne. Noen griser var det verre å få ut. De sprang gang på gang " under gjennemtrængende Hvin " inn i stallen igjen. På taket av Ingeborggata 9 sto en del brannmenn og holdt ilden i sjakk. Plutselig klatret en full mann opp på taket. Han gjorde " under stor munterhet fra tilskuerne, en del spetakkel før det lyktes å få han ned igjen. I Danmarksgata 8 holdt almueskolen til. Her var en del skolegutter " ivrig sydselsatt med at redde sine Skolebænke.

Da brannen var over sto bare tre hus igjen i kvartalet. det var Ingeborggate 7 og 9 og Vålerenggata 25. I alt ble 523 personer husløse. de nedbrente husa var to og tre etasjes trebygninger. I den største gården bodde hele 66 personer. Martin Weng eide det meste av kvartalet.

Fattigforstander Berg fikk ordnet med husrom i Vålerenga menighetshus, i skolebygningen i Oplandsgata og i Oslo skole. Dagen etter brannen ble det satt i gang en pengeinnsamling til støtte for de husløse.

Og til slutt: Dagbladet bemerket at sporveien gikk glipp av en god forretning branndagen. Istedenfor å fortsette med 5 minutters ruter etter kl.20.30 gikk de over til 10 minutters som vanlig. Dermed måtte de fleste tilskuere til brannen gå hjem.

-R. Wilhelmsen.