Tilbake

Ingeborgs gate

ble hetende det i 1879. Ifølge Oslo Byleksikon er det Ingeborg i Fridtjovs saga som er blitt oppkalt. Det er imidlertid en annen teori om dette. På den tida var det en mektig herre som rådde på Vaalerengen Hovedgaard, nemlig overrettssakfører Carl Christian Salomonsen. Hans kone het Ingeborg Salomonsen og var datter av brukseier Sæhlie på Hedemarken. Det er nærliggende å tro at Salomonsen hadde en finger med i spillet når gatenavnet skulle bestemmes. Første halvdel av 1800-tallet bodde også en annen Ingeborg her. Det var biskop Christen Schmidts husholderske Ingeborg Catharina Birkenbush eller Buska som hun ble kalt. Hun rakk så vidt også  å bli hans hustru, og ble etter biskopens død gift med kjøpmann Lars Steensgaard.

Ingeborgs gate nr. 4. Huset er laftet, på 2 1/2 etasje. Opprinnelig funksjon i dette huset var bolig, bakeri og bakeriutsalg. Her bodde kreaturholder Gunerius Olsen og hans familie i 1900. Du kan lese litt om denne familien her

Ingeborgs gate nr. 9
Tomta ble utparsellert i 1877 til vedhandler Anton Sues. Tregården som ligger på hjørnet av Ingeborgs gate og Danmarks gate ble nok bygget da. Den lille murgården mot Danmarksgate har ukjent byggeår. Tregården har 2 etasjer, er laftet og står på gråsteinsmur. Den har staffpanel, og er prydet med sveitserdetaljer. Den smale enkle murgården med pulttak er også på 2 etasjer. Alle vinduer vender mot gata. En utvendig trapp fører fra gården opp til 2. etasje. I den trange bakgården er et nyere uthus med utedoer og buer satt opp. I 1900 bodde det over 30 mennesker i huset.