Karoline Kristiansen, født 9. april 1871

av Bjørg Staal

"Vi satt der og klistret fyrstikkesker til hu mor skulle tenne lampa, da fikk vi gå ut og leke litt i kveldingen. Så ble vi ropt inn igjen og fortsatte med å klistre fyrstikkesker."

Uttalelsen kommer fram i et intervju med Karoline Kristiansen i Arbeiderbladet i august 1962 – da var hun vel 91 år gammel.

Karoline var født i 1871 og var bare 7 år gammel da familien fulgte med flyttingen av fyrstikkfabrikken fra Markerud i Nittedal til Grønvold i 1877.

Familien bosatte seg i Danmarksgata. Det var mye barnearbeid og Karoline – sammen med sine søsken – måtte brette og lime fyrstikkesker hjemme, før og etter skoletid. Vi lar Karoline Kristiansen fortelle: "Da jeg var lita jente måtte jeg og fire søsken opp ved sekstida om morgenen, for å lime fyrstikk-esker før vi gikk på skolen. På vei til skolen måtte vi levere sekken med esker, og på hjemveien hadde vi med oss nye sekker med vått spon – som var tunge å bære. Så var det lekselesing med en gang, og etterpå måtte vi klistre fyrstikkesker helt til hu mor tente lampa. Da fikk vi gå ut og leke en times tid, men da var som regel sola og dagslyset borte."

Dette var begynnelsen til et langt liv som fyrstikk-arbeiderske. Karoline begynte "fast" på fyrstikkfabrikken 15 år gammel. Arbeidsforholdene var fryktelige og mange ble vansiret av svoveldampen. Den giftige fosforen åt seg inn i tenner og kjeveben på dem som arbeidet med den. Arbeidstiden var lang – fra 6 om morgenen til 18.30 på kvelden.

Det var mange kvinner i produksjonen, de fleste var dobbeltarbeidende og kunne få problemer med å møte tidsnok fordi de måtte sørge for barna før de gikk på jobb. Som straff ble det innført mulkt om de kom for sent. For den minste tidsforsømmelse ble det trukket i lønnen – inntil 10% av hele ukelønnen! I tillegg ble det i oktober 1889 meldt om 20% lønnsnedslag – særlig ved de kvinnelige arbeidsplassene. Da gikk fyrstikkpakkerskene til streik! De hadde ingen ledelse og ingen organisasjon som dunne lede streiken., men Karoline Kristiansen – 18½ år gammel– var med på å føre de 372 kvinnene ut i streik. De hadde ikke besluttet hvilke krav de skulle stille til fabrikkledelsen, men fikk bred støtte da det ble kjent hvilke forhold de arbeidet under. Bjørnstjerne Bjørnson, Jeppesen, Fernanda Nissen og flere av datidens kjente personer støttet dem.

Oscar Nissen og Carl Jeppesen fikk samlet pakkerskene til et møte, hvor man ble enige om å stille krav om bedringer i lønns– og arbeidsforhold. Det ble holdt flere store streikemøter, blant annet på Etterstad hvor det den gang bare var jorder. Karoline er med på det berømte bildet av fyrstikkpakkerskene samlet til demonstrasjon i 1889. Men – etter 7 ukers streik gikk kvinnene tilbake til arbeidet, uten å ha fått noen bedrede arbeidsforhold. Det eneste som ble oppnådd var at i stedet for 10% trekk ved tidsforsømmelse, ble fastsatt en mulkt på 20 øre – som skulle tilfalle en sykekasse for fabrikkens arbeidere.

Karoline giftet seg og fikk barn, men arbeidet fortsatt på "fyrstikken". Hun forteller at hun sto opp ved fem-seks tida om morgenen, stelte de minste barna og tok dem med til en "barnekrybbe" de hadde i nærheten. Da kunne hun rekke å komme på arbeidet til klokka sju – de hadde 11 timers dag den gangen. Kanskje rakk hun bortom ungene i "middags-pausen" , men som oftest ble klokka seks før hun så dem igjen.

To av barna døde bare noen måneder gamle, men fire vokste opp.

Historien om Karoline Kristiansen er en av mange historier som kan fortelles om fyrstikkkarbeiderskene. Hun var aktivt med i arbeidet for å bedre forholdene på arbeidsplassen. Hun var også i mange år med i foreningsvirksomhet og mottok ulike fortjeneste-medaljer. Hun har også fått en vei oppkalt etter seg på Grønvold.

Og hun var fra Vålerenga. Det er vi stolte av!