|
|
|
|
Odalsgata
Odalsgata går fra Solørgata til Hedmarksgata. Navnet fikk den i 1879, etter Odalen. På 1860-tallet ble det bygget mange små "eneboliger" i Odalsgata. De fleste har små forhager og ganske store bakhager. Et annet nokså uvanlig fellestrekk er at gavlveggen vender ut mot gata. Noen huser er bygd på seinere, og noen er revet og erstattet med større hus, men gata har ennå bevart mye av det gamle preget. Byggherrene var for det meste arbeidere. Folketellinga fra 1885 viser at det som regel bodde en arbeiderfamilie i hvert hus. De eide husene selv, men var ikke alltid de samme som bygde dem. Iflg. tradisjonen skal det ha bodd mange teglverksarbeidere fra Jordal Teglverk i denne gata. De som oppga arbdeidsplass i 1885, jobbet andre steder. Det kan skyldes at folketellinga ble holdt om vinteren, og høysesongen for teglverket var om sommeren. Odalsgate nr. 3 har eksempel på uthus og bolighus bygget sammen i vinkel inn mot gårdsrommet. Uthusa står langs tomtegrensa, mot naboens uthus. En felles trapp fører opp til 2. etasje, i bolighuset og buer i uthuset. Under er det flere buer og do. Lengst bort i rekka sto vognskjulet og stallen, nå garasje. Konstruksjonen er bindingsverk på lav grunnmur. Det er kledt med faspanel. Tomta ble frasolgt i 1860. Inntil 30-tallet sto det et lite bolighus midt i gården, det ble trolig satt opp da. I 1875 kjøpte arbeidsvognmann Ole Olsen eiendommen. Det kan være han som bygde stallen og forgården med uthus. I 1885 bodde han her med sin familie. To sønner var "Kjørekarle hos Faderen". Dessuten leide han bort til 3 arbeiderfamilier. I 1900-tellingen var det fremdeles en vognmann i gården
Odalsgata nr. 11: Carl Johan Olsen kjøpte tomta i 1960 av E. Chr. Rosenholm. Han solgte den etter 5 år, og deretter skifter eierne ofte. I 1884 kjøpte maskinstiller Ole Steingrimson hus og tomt. De hadde 2 rom og kjøkken. Huset er det i gata som er minst endret (i 1982). Det er et 1 etg. laftehus på gråsteinsmurer. Kledningen er staffpanel og belistningen er i sveitserstil. På linje med bolighuset ligger uthuset med buer og do. (fra "Treby i Støpeskjeen, 1982) I 1900 bodde Lars Wikerholmen med kone og 4 barn i Odalsg. 11 Odalsgata nr. 13: Anders Johnsen fra Solør kjøpte tomta av Ellef Chr. Rosenholm i 1860. I 1868 solgte han den videre til "Pakkhuskarl" Anders Ingvaldsen. Det var trolig Ingvaldsen som bygde dette huset i 1877. Det er blant de få større husa i Odalsgata, men også her sto det før et lite laftehus lenger inn på tomta. Det hadde 1 rom og kjøkken, og skulle ifølge tradisjonen ha vært blandt de elsdste i strøket. Da det ble revet i ca 1950, hadde det vært brukt som bryggerhus en tid. Forgården er laftet i 2 etasjer, står på en grunnmur av gråstein og har en liten matkjeller. Den er kledt med staffpanel, men har ellers lite snekkerdekor. I 1891 var det 3 rom og kjøkken i hver etasje,. I 1. etasje bodde eierinnen, enke og kreaturholder Inger Ingvaldsen. Resten av huset leide hun bort til flere familier som delte kjøkken. I alt bodde det 13 personer her, pluss en i den lille bkagården. I 1885 bodde det 18 personer i forgården. Da bodde ennå den øfrste eieren, Anders Johnsen og kona i bakgården. Han var arbeidsudyktig på grunn av alder. Eiendommen har stor bakhage. En 2 etasjes bu er bygd ut fra bolighuset. I en gammel stall (kan være fjøs) er det innredet et lite snekkerverksted. Bak denne sto en utedo med 3 avlukker (1982) I 1891 var det 3 kuer, 6 høns og 3 får på eiendommen. De dyrket også poteter. (fra "Treby i Støpeskjeen, 1982) Odalsgata nr. 15: Dette huset er trolig noe yngre enn de andre småhusa i gata. Murerarbeider Peter Olsen solgte et stykke av sin tomt nr. 17 til August Ryfeldt i 1871. . Det er et lite 1 etasjes laftehus med "3roms plan". Grunnmuren er av gråstein, og det er gravd ut kjeller. Vinduene er fra mellomkrigstida, og ytterkledningen er noe gammel staffpanel og noe nyere. Et lite bislag er tilbygd. I 1885 bodde kontorbetjent Cornelius Jensen med kone og tre barn her. Han fikk auksjonsskjøte i 1886. Uthus med do, buer og hønsehus(?) ligger på linje med bolighuset. Her er både for- og bakhage. (fra "Treby i Støpeskjeen, 1982) Odalsgata nr. 17 og 19 (bildet under) Opprinnelig sto det to små lafta eneboliger på tomta. I 1885 bodde det en arbeiderfamilie i hver av dem, slik det var vanlig i denne gatestumpen. Huset, som vi ser det nå, skriver seg fra 1894, da det ble bygget om og utvidet med det ene laftehuset som kjerne. Påbygget skjedde i utmurt bindingsverk. Etter dette fikk huset 6 ettroms leiligheter. I den høye kjelleren ble det bryggerhus og snekkerverksted. I det ytre er huset endret, med unntak av at ett, av opprinnelig fire bislag er fjernet. Kledningen er staffpanel, og snekkerdetaljene er i sveitserstil. Trappene til 2. etasje er helt innkorporert i huset. Det var et uvanlig trekk ved tregårdene som ble bygget 15 år før. Det samme kan sier om takformen som er helvalmet. I 1894 bygde en også do og buer i en lengde i bakgården. Her er det nå buer, da det ble lagt inn WC i i kjelleren i 1933. I bakgården er det også et blikkenslagerverksted i garasjer fra 1922. Her er en liten forhage. (fra "Treby i Støpeskjeen, 1982) Se hvem som bodde i nr. 19 i 1900 og her kan du se hvem som bodde i nr. 17
Odalsgata 23. er nesten ferdig totalrestaurert. Huset eies i dag av Marit og Steen Erlandsen. I 1900 bodde det over 20 mennesker i Odalsgata 23 Odalsgata er en del av den tidligere løkka Rosendal. |
