Home
Lille Etterstad

Tilbake til Idrettshistorie

......Fremover mot 1911 ble interessen for fotball mindre og mindre samt at interessen for andre idretter var i økning. behovet for en større idrettsforening på Vålerengen var etter hvert blitt påtrengende.

Styret i Vålerengen Ynglingeforening, som "Spark" var underlagt, tok opp saken om en idrettsforening, og man besluttet å la "Spark" anse seg som selvstendig.

I 1912 spiller fotballpartiet under navnet Vaalerengen Fotboldklub, og står ikke lenger i noe avhengighetsforhold til Ynglingeforeningen, så nå ble det sentrale samlingspunktet Vålerenggaten 29 - under blikktaket i kassesnekkeriet.

Man fikk nå nytt liv inn i idretten, og man fikk stablet på bena et lag som kunne gå igang med treningen på veivesentomten ved Solørgata eller på Etterstad.

Alle Vålerengens beboere, gamle som unge, sluttet etterhvert opp om klubbens kamper. En mur av patriotiske mennesker sto alltid rundt banen på Etterstadtoppen. Banen på Etterstadtoppen lå sammen med Bjart sin bane, det var bare en sti mellom de to banene. (Lille Etterstad - den gamle banen, ble til Etterstad Kolonihager i 1908) når klubben la i vei med sine oppgjør. Det kunne komme opptil 2000 mennesker på slike kvelder, langt flere enn gamle klubber som Lyn og Mercantile kunne vise til! Typisk Vålerenga!

Selv om fotballen nå tok seg opp i popularitet, så var det fortsatt et ønske om å ta inn idrettsgrenene friidrett, ski og bryting i klubben, og da kom navnespørsmålet opp igjen, fotbaldklub var ikke egnet lenger. Dette var også oppe i generalforsamlingen i Vålerengen Fotbaldklub 4.mai 1913, i kassesnekkeriet i Vålerenggata 29. På denne generalforsamlingen ble det også vedtatt at klubben skulle merke opp banen og sette opp målstenger på Etterstad. Gymnastikklæreren på Vålerengen skole, Johan Skau, ble bedt om å være klubbens beskytter, noe han takket ja til.