'

 

Home

 

 

Topplua og Nr. 19

Når "Topplua" holdt eksersis og øvelser i marken med oss hendte det at skøyeren "nr.19" fant på noe. Han var født og oppvokst på Vålerenga og ville ikke bytte bort Vålerenga med noe som helst. Han var lokal-kraft-patriot og framholt at det virkelige Kristiania nettopp var å finne på Vålerenga. Og der var det vakkert. Noe annet enn dette bondelande` med skauen og det flate møkka-jordene og den fæle moen uten bygårder på ! Nei, bare den da`n ville komme snart, at han kunne reise hjem til Vålerenga......

- Du "nummer 63" kan mar`kere tusenmeter`n og bli her. Så går vi andre sørover og avsetter en mann på fem hundre`meter`n.
Vi ruslet og gikk i solsteika og "avsatte" en mann der "Topplua" sa. Så gikk vi fem hundre meter igjen og gjorde holdt.
- Dette er avstandsbedømmelse, sa sersjanten, slik ser fiende ut på fem hundre meters avstand og slik på tusen meter. Men å jøssenam`er`e blitt a` tusenmeter`n da ?
Nei, ingen kunne se tusenmeteren.
Sersjanten klødde seg i hodet.
- Ja, da må vi sende en mann te`bars for å se etter`n. Nu "nummer 19". Gå straks og se hva det er i veien me`n.

Kilometre er ikke lette å gå i ridestøvler og solvarme. men "nr.19" måtte legge ivei, tennerskjærende. Det varte lenger enn lenge før han endelig kom tilbake igjen, og han meldte da :
- Tusenmeter`n er sovna, herr sersjant !
- Hva sier\u ? Er`n somna ? Veit`n ennå ikke at det er forbudt å somne i tjenesten ! Men "Topplua" kom i tanker om noe og satte to kulerunde øyne på rekrutten, eksploderte :
- Men vekte du`n ikke, din tosk ! Lot du`n sova videre ! Skulle`n hørt på makan te`drommedar ! Å erè egentlig for et pottitland du er fra, hva ?
- Frå Vålerenga, sa "nr.19"