|
|
|
|
Vålerengen Hovedgård
Vålerengens Prestegård (ekstern side) Da "Volin" ble delt i tre bruk på 1700-tallet, var det ene bruket på gårdens eng, altså på Vålerenga. Dagens prestegård er stedet hvor selve gården lå. Deler av prestegården skal visstnok være fra det århundret. I 1804 ble gården enkesete - en form for pensjon for biskop Carsten Schmidts enke. Enka, Ingeborg Catharina Birkenbusch giftet seg senere med Lars Steensgaard, som kjøpte garden for 4000 spesidaler i 1827. I skjøtet ble betegnelsen Vaalerengen Hovedgaard brukt for første gang. I hans tid ble den store frukthagen anlagt. I 1852 overtok sønnen som 11 år senere solgte til Overrettssakfører Carl Christian Salomonsen. Det var han som på 1870-tallet sørget for at våningshuset ble bygget om og fikk det sveiterstilpreget som det fortsatt har. Med Salomonsen gikk gården inn i sin siste glansfulle periode, med stor selskapelighet og omgang med tidens berømte kunstnere. Han solgte unna tomter og til slutt resten av eiendommen til kommunen i 1897. Hva var da mer naturlig enn å velge en slik flott beliggenhet for bydelens nye kirke? Så skjedde også, og da kirkebygget sto ferdig i 1902, flyttet soknepresten inn på gården. - fra boken "Vålerenga - bydel med sjel"
|
|
