Gatelangs

Som et naturlig utgangspunkt for gatene på Vålerenga ligger Galgeberg lagelig til. Helt fra gammel tid har stedet vært et knutepunkt . Gangveien Justiskroken utgjør en del av det veinettet som førte fra middelalderbyen og nordover.

Galgeberg – i middelalderen kalt Martestokker – var et rettersted hvor det i tillegg til galgen også var steile og hjul, torturredskaper for avstraffelser av ulike forbrytelser. Ved lov av 25. oktober 1815 ble henging som straffemetode avskaffet i Norge. Fra 1866 til 1934 var navnet Justis plass – fra 1934 Galgeberg. Området ble tidligere kalt Store Munkengen.

St. Halvardsgate – har også sitt utspring i middelalderbyen og er oppkalt etter Oslos skytshelgen St. Halvard. Dette var veien pilegrimene tok da de hadde vært innom Mariakirken på sin vei nordover til Nidaros. De passerte da også Galgeberg. Den første brannstasjonen på Vålerenga ble etablert etter de store bybrannene i 1881 og 1887. Fra 1890 til nedleggelsen i 1923 leide brannstasjonen lokaler i St. Halvardsgate 59.

I Galgebergs nærhet finner vi Dalehaugen, en mindre gate fra Enebakkveien til Galgeberg. Navnet er fra 1952. Mer riktig betegnelse er Dalehagen, da tidligere eier av området (Svendsengen) var boghandler Dahl. På vålererengsk uttalt Dal’hagan med tjukk l.

Nedenfor Dalehagen finner vi en forlengelse av Schweigaardsgate, som kom i forbindelse med utbyggingen av Dalehagen.

Strømsveien er Vålerengas viktigste gjennomfartsåre fra gammel tid. Oldtidsvei og kongevei fra Kristiania og nordover. Veien ble i tidligere tider også kalt Stalsbergveien og Gjelleråsfjerdingen. Strømsveien begynner der St. Halvardsgate slutter. Fra denne grensen og opp til Gjøvikbanen lå det tre løkker.

Nederst Kasperløkka med Jordal og nedre del av Strømsveien, deretter Rosendal som omfattet Solørgata, Odalsgata, Totengata og Hedmarksgata – dengang kalt Søndre Østerdalsgate. Løkka Østerdal har med seg Nordre Østerdalsgate (Østerdalsgata) og området rundt.

Sporveiens trikkeruter til sentrum gikk i Strømsveien fra tidlig 1900-tall til ruta ble nedlagt i 1968.

Hedmarksgata går fra Strømsveien til Kampen. I denne gata hadde Oslo Sporveier sin trikkestall fram til nedleggelsen.

Østerdalsgata – også en tverrgate fra Strømsveien- har ikke sitt navn etter dalføret Østerdal som man har trodd, men heller trolig etter madam Østerdahl som hadde eiendommen rundt 1830.

Innfartsåren fra øst fikk i 1866 navnet Enebakkveien. Den snodde seg nedover bakkene mot Kværner og til Vålerenga og St. Halvardsgate.

Frelsesarmeens Krigsskole etablerte sin Krigsskole i nr. 15 allerede i 1903 og drev sin virksomhet her fram til 1981. Enebakkveien 16 var et av de eldste husene på Vålerenga, trolig bygget i 1855. I 1879 holdt Østre Arbeidsamfunn til her. I 1913 kjøpte babtistmenigheten Eben Eser eiendommen. Da menigheten ville rive trehuset i 1981 for å bygge nytt, ble det krangel mellom stat og kommune. Norsk Folkemuseum endte opp med huset og det kan beskues der.

Danmarksgate – navnet er gammelt fra før 1879. Mange av husene her gikk tapt under den store brannen som herjet bydelen I denne gata bodde Karoline Kristiansen, fyrstikkarbeidersken, som ble viden kjent da hun som ung jente var med på å arrangere den store fyrstikkarbeider-streiken i 1889. En annen som også etterhvert ble godt kjent er Synnøve Finden, som i 1930-åra startet sin prim- og osteproduksjon i Danmarksgata og drev her i mange år.

Vålerenggata er oppkalt etter Vålerengen Hovedgård og fikk sitt navn i 1879. Tidligere ble den kalt Langgaden. Politistasjonen lå i Vålerengata 24. Vaalerengen Vakt ble opprettet i 1878. Fra 1909 fikk den status som politistasjon. Nedlagt i 1955.

Opplandsgata og Smålensgata het tidligere henholdsvis Øvre og Nedre Havegade, med tilknytning til Vaalerengen Hovedgård.

Hjaltlandsgata er en liten bakke fra Danmarksgata opp til Islandsgata. Navnet stammer fra den norrøne betegnelsen på Shetlandsøyene. Vålerengen Kirke og Vålerengen Prestegård har adresse til Hjaltlandsgate.

I Islandsgata ligger Vålerenga skole som ble grunnlagt i 1895. Vålerengas husdikter Wilhelm Holtberg Hansen, bedre kjent som Kyter’n bodde her hele sitt liv.

Orknøygata har også vært fødested for en dikter. Her kom byens og arbeider-klassens dikter Rudolf Nilsen til verden i en murstensgård – som han selv sier.

Ingeborgsgate – opprinnelsen til navnet er ikke kjent, men det bodde i sin tid to mektige kvinner på Vaalerengen Hovedgård som het Ingeborg. Det var Ingeborg Catharina Steensgaard som bodde på hovegården fram til 1852 og det var Ingeborg Salomonsen, gift med Carl Christian Salomonsen som drev hovedgården fra 1863 til 1897.

Fridtjovs gate – en liten gatestump i enden av Etterstadgata – har sitt navn etter islendingssagaen Fridtjovs saga fra omkring år 1300.

Etterstadgata grenser mot Gjøvikbanen og Etterstad. I gamle dager bodde det mange vognmenn i gata og den huset også Vålerengas største handelsfjøs. Bratlies skismørningsfabrikk hadde sin virksomhet her fra 1920 til 1970. Vålerengen Bo- og Servicesenter – tidligere Vålerengen Gamlehjem – ligger også her.

Mange av gatenavnene på Vålerenga har et nasjonalromantisk preg, og gjenspeiler de nasjonale strømninger på 1800-tallet. Grunnen til at mange av gatene på Vålerenga – og andre steder – har navn etter norske steder og områder er nok disse nasjonale følelsene. Som eksempel kan nevnes; Solør/Toten/Odal/Numedal/Smålenene og Oppland.

Fra norden er Sverige, Danmark, Island, Orknøy og Hjaltland blitt hedret med egne gater.

I tillegg til gater og veier har Vålerenga en mengde hjørner som oppover i årene har vært møtesteder for unge og gamle. Her ble det pratet og diskutert og lagt planer for blant annet idrettslige aktiviteter. Flere av hjørnene var faste møteplasser for idrettsforeningene – som det var mange av en periode.

Det var hjørnet for Jordal-gjengen, for A.I.F., for Snorre – og ikke minst det mest berømte: Sota-hjørnet hvor V.I.F. residerte.