Vålerenga kirke

jan2005 009

Vålerenga kirke Januar 2005 foto: Laila N. Christiansen

 Kirken på Vålerenga

Omkring 1890 begynte planene om en kirke å ta form. Bystyret bevilget penger til innkjøp av St.Halvardsgate 34 og Justiskroken 7. Sammen med kommunens tomt St.Halvardsgate 36 skulle dette være tomt til den nye kirken. Dette var Justisplassen. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse og denne ble vunnet av arkitektene Heinrich Jürgensen og Holger Sinding Larsen.

I 1896 anbefalte bystyret å opprette en ny menighet på Vålerenga. Dette ga valget av kirketomt et nytt perspektiv. Etter lange forhandlinger og et forslag fra en lokal komite av gårdeiere, besluttet bystyret å gå til innkjøp av Vålerenga hovedgård. 9. juni 1898 bevilget de kr 272.000,- til oppføring av kirke på Vålerenga hovedgårds område.

Kirken ble oppført i Iddefjordsgranitt. Kleberstein ble benyttet i alle hjørnene, innfatninger, portalpartier, alter, døpefont og prekestol. Kirkeklokkene ble levert av Olsen & Søn, Nauen pr. Tønsberg. Lysekronene av smed Bilgrei. Orgelet ble levert av Olsen & Jørgensen og var det nest største i Kristiania.

Byggmester var Fredrik Schüssler som sammen med sin far Günter Schüssler bygde og restaurerte mange kirke0360vhlr i Østlandsområdet. Utførende byggmester var Karl J. Evang og tømmermester Andresen. Alt inventaret ble laget av snekkerene Berger, Schultz og Lund. Fredag 10. oktober 1902 ble kirken innviet av Biskop Bang.

I 1934 – 35 truet vannskader med å ødelegge kirkens interiør. Kirken måtte da gjennomgå en omfattende reparasjon. I 1958 ble kirken pusset opp og i 1971 innviet man et nytt orgel. Penger til orgelet ble delvis bevilget av kommunen og delvis innsamlet i menigheten.

Tirsdag 18. september 1979 brant kirken. Brannen startet da arbeidere, som holdt på med reparasjon av takrennene med blåselampe, antente taket. Brannen spredte seg raskt i det underliggende tretak. Alt innvendig ble ødelagt. Men veggene, tårnet og spiret sto igjen i en slik forfatning at kirken kunne gjenreises. Arkitekt var Asbjørn Stein og hovedentreprenør var Berntzen og Boe AS. Vigsling av den nye kirken fant sted 2. desember 1984.

Kirken og kunsten
I 1905 fikk kunstneren Emmanuel Vigeland i oppdrag å lage freskomaleriene til kirken   – den gang det første i sitt slag i Norge. Over alteret, som var i kleberstein, malte han Golgatamotivet. Over dette igjen – englene med seierskronen. Over prekestolen malte han nadverdsscenen . Ved orgelgalleriet musiserende engler. Salmetavlene var også hans verk, stilrent og enkelt i utførelse.

Freskomaleriene var store og imponerende. Som modeller til Kristus og hans disipler benyttet han mennesker fra sin samtid. Kjente prester og forstandere, vaktmesteren og lærere fra Vålerenga skole foruten folk fra nærmiljøet. Det sies at hans kone sto modell for englene.

vhl0848.JPG (2)

I 1915 laget Vigeland to glassmalerier. Så var det ikke flere penger igjen.

I 1965 fikk Emmanuel Vigelands sønn Per, i oppdrag å fullføre de resterende fire glassmalerier. Kunstneren Gunnar Aune kompletterte påskeevangeliet med et glassmaleri av den oppstandne og himmelfarende Kristus.

Til kirkens 75 års jubileum ble freskomaleriene renset. Hundrer av loffskiver gikk med til dette arbeidet. Så hendte det tragiske at kirken brant høsten 1979 og all den vakre kunsten gikk tapt. Nå har vi heldigvis fotografier av det meste og kan takke kapellan Odd Øverland Hansen for å ha tatt vare på disse detaljene Han var en stor kunstelsker, og hadde kunst- og håndverksutdannelse ved siden av den teologiske. I tillegg til å være prest virket han som tegner og kirkekunstfotograf.

Gjenreisingen ble etter hvert startet. Klokker Frank Tore Melbys altermaleri avløste Emmanuel Vigelands, riktignok med en annen plassering. Glassmaleriene er laget av Håkon Bleken.

Sogneprester i Vålerenga kirke
Johan Lund                          1899-1905
Hartvig Halvorsen                1905-1910
Alfred Eriksen                       1910-1934
Johs. Mjørud                         1934-1954
Nils Brekke                           1951-1958
Asbjørn Eigil Larsen             1959-1961
Aksel Kragset                       1962-1973
Gunnar Johnsen                   1973-1984
Harald Bekken                      1984-1995
Einar Gelius                          1995-2011
Ingunn Rinde                         2011-

Hjelpeprester
Fredrik Beichmann Qvigstad  1903-1905
Mikael Skjeldrup Hertzberg   1905-1906
Ivar Holsvik                            1907-1908
Johs. Mjørud                          1908-1934
Erling August Thomle            1934-1948
Sverre Heidenreich Kirsebom 1948-1958

Kapellaner
Sverre Heidenreich Kirsebom 1958-1966
Gunnar Johnsen                      1966-1973
Odd Øverland Hansen             1973-1979
Ivan Rune Behring                   1979-1985
Leif Bremer                              1985-1991
Anne Grete Hagen                   1991-

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *