Vognmennene

Vognmennene

Av Even Haugseth

Den store utbygginga av industri, jernbane og boliger som skjøt fart fra midten av 1800-tallet, gjorde at behovet for transport økte merkbart. Vålerenga som den gang lå i Aker, lå strategisk til i et slikt utbyggingsområde. Flere større bedrifter som bl.a. Kværner Brug, flere teglverk og  fyrstikkfabrikker samt jernbanen omkranset den nye bydelen Vålerenga som grodde opp i 1860-70-årene. Det var derfor naturlig at mange startet opp som vognmenn her i dette området. Dessuten var bakgårdshusene vel egnet som staller for hestene deres.

Det gjaldt å tjene pengene der behovet var størst. Et godt eksempel på dette var også når den siste henrettelsen skulle finne sted på Etterstad i 1864. Dette var litt av en hendelse, og tilskuerne stimlet til fra alle kanter. Problemet var at Etterstadsletta var flat, og det var ingen utkikkspunkter der. Vognmennene hadde derimot løsningen. De hadde jo kjerrer, og solgte derfor plassene på dem til de mest ivrige kikkerne.

Blant vognmennene, som blant mange andre, var det flere som var tørste. Fredag var  lønningsdag, og da var det noen som falt for fristelsen ,og tok seg ei skikkelig rotbløyte.

Sjarmerende er fortellingen om vognmannen på Vålerenga som hadde sovnet alene på hestekjerra hjemover fra byen. Det spilte imidlertid ingen rolle, for hesten visste vegen hjem til stallen. Forfjamselsen ble stor for de der hjemme da hesten og kjerra med den sovende kusken bakpå ankom bakgården i Etterstadgata.

Et annet eksempel på en som ble vognmann i denne gata, var Jørgen Kristiansen. Han kom til byen med to tomme hender fra Grua på Hadeland. Som ny i byen,  leide han seg antakelig husvære hos Thorvald Andersen i Etterstadgata 24. Dette måtte vært rundt 1900, for det var da Gjøvikbanen ble bygget, og sporet skulle gå i ei djup skjæring nederst på Etterstad. Behovet for kjørere var nok kjent i dette nabolaget. Jørgen skaffet seg hest og kjerre, og ble med på bortkjøringa av all massen som ble tatt ut.

I bakgården i Etterstadgata 24 lå et fjøs med plass til 12 kuer. Dette ble bygget om til stall for 6 hester. I 1912  ble Jørgen Kristiansen eier av eiendommen. Det var da huset fikk den flotte glassverandaen som fortsatt kan beskues når en går i denne gata. Hele bakgården besto snart av vognskur og staller.

Jørgen fikk nok fort et godt øye til dattera i huset, Ovidia. De giftet seg og fikk 4 døtre. I 1920 var Akers gamle lensmannsgård på Malerhaugen til salgs. Under en spasertur forbi, ytret Ovidia sitt ønske om å flytte hit. Så ble det, for de kjøpte eiendommen. Jørgen fikk her også mulighet for å utvide sin vognmannsbedrift her. Lastebiler og biler tok også over i transportbransjen. Snart ble det en spedisjonsbedrift ut av det. Etter hvert ble større områder rundt huset tatt i bruk til garasjer og parkering for Jørgen Kristiansens spedisjonsfirma. Bensinstasjonen som i mange år lå nedenfor huset på Malerhaugen på hjørnet mot Strømsveien, var det også han som drev. Her ser du familien til Ovidia i 1900-tellingen i Etterstadgata 24

Kilder: Kåre Haslerud og Borghild Spenningsby

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *