Opplandsgata

het før 1879 Øvre Havegade, for mellom denne gata og hovedgården lå den gang Salomonsens hage. Opplandene var det gamle navnet på den indre delen av Østlandet (Hedemarken, Toten, Hadeland, Land, Romerikssletta, Gudbrandsdalen, Valdres og Østerdalen). Oppland fylke het Kristians amt helt fram til 1919 slik at det kan ikke være «fylket» gata er oppkalt etter.

Opplandsgata nr 2: I 1857 ble det utstedt festebrev på denne tomta, og samme år var den bebygd. Første fester var Hans Green. I 1885 bodde det 41 personer her. Både kjeller og kvist var bebodd. Grunnmuren er av tegl. Selve huset er laftet og har staffpanel og sveitserdekor. Midt bak står et trappehus, delvis åpent. Sitt nåværende utseende fikk huset i 1898, da ble det satt inn nye vinduer i butikklokalene i 1. etg. Da var det bakeri, verksted og en leilighet på 1 rom og kjøkken i kjelleren, butikk og 2 leiligheter i 1. etg. og leiligheter i 2. etg. og på kvist.  Huset ligger på hjørnet av Opplandsgata og Strømsveien. På samme tomt står en murgård fra 1901. Bakgården er trang. I 1922 ble det innredet «privet» i murgården for tregårdens beboere. Tegninger i Bygningskontrollens arkiv fra 1898. Huset sto tomt i 1999.
I folketellingen 1900 bodde det 26 mennesker i gården!

Opplandsgata nr. 3: I 1876 fikk Lars Christiansen skjøte på tomta, han bygde også huset. I 1885 bodde det 24 personer her, arbeidere med familier. Det har dessuten vært butikk i underetasjen. Konstruksjonsmessig skiller huset seg ut. Underetasjen er i upusset tegl. Resten av huset er, iflg. eier, bygd av kraftig bindingsverk med sagflis brukt som isolasjonsmateriale. Det er panelt med staffpanel. Saltaket er valmet mot gatehjørnet. Mot bakgården er en ligen ark, med en nydelig sveitserveranda i miniatyr. Sveitserbelistning er ellers brukt rundt vinduene. Nå er det kontor for bruktbillager i underetasjen (1982), en leilighet i resten av huset. En gammel svalgang i bakgård en revet. Den gamle stallen er delvis revet, delvis ombygd til lager for bruktbiler. Få opplysninger i Bygningskontrollens arkiv (alle opplysninger fra Treby i Støpeskjeen, 1982) I 1900 bodde det 11 mennesker i Opplandsgata 3

Opplandsgata nr. 5: «Asylet» Vålerengen Menighetshus. Selv om Vålerenga ikke ble egen menighet før 1896, var det mange som mente at den nyreiste bydelen burde få et bedehus for seg selv. Midler ble samlet inn blant Vålerengas beboere, og huset sto ferdig før 1878. Overgraver Hans M. Gjerberg og smed Harald Jacobsen var initiativtakere, og sto ansvarlig for tomtekjøp og byggeprosjekt. Det var opprinnelig meningen at en også skulle bruke huset til en kristen privatskole, men dette ble det ikke noe av. I 1882 ble derimot 1. etasje innredet til barnehage, kalt «Vålerengen Asyl» – derav oppnavnet. Bare barn fra familier med trange økonomiske kår fikk plass her. Det var en forutsetning at mødrene arbeidet. Selve bedehussalen var i 2. etasje. Denne funksjonsdelingen, mellom bedehus og barnehage, har huset hatt siden. Gården er laftet, på 2 etasjer. Grunnmuren er av fuget gråstein, og her er full kjeller. Huset er kledt med vertikalt staffpanel. Kraftige lisener er satt på begge langsidene. Trappehuset er plassert midt bak. her finner vi også et mindre tilbygg. I det innerste hjørnet av gårdsplassen står et lite trehus. Her var det vaktmesterbolig fram til 1970-tallets begynnelse. Siden har speiderne holdt hus her. I gårdsrommet står det også en rekke med buer, og før WC ble lagt inn i forgården i 1949, var det utedo der. Til tross for frivillige gaver i starten, har nok økonomien vært vanskelig de første årene. I 1896 overtok Krisitania Indremisjon både hus og gjeld, samt drift av bedehus og barnehage. Samme år ble Vålerenga egen menighet, og det ble besluttet å bygge kirke. Denne sto imidlertid ikke ferdig før 1902, og staten leiet i mellomtida salen i 2. etasje til gudstjenester. På 1930-tallet gav Oslo Indremisjon eiendommen til Vålerenga Menighet. De har siden fortsatt driften av bedehus og barnehage. I 1900 bodde det 5 mennesker her.

Opplandagata nr. 11: I 1877 fikk Martin Ramel Nielsen skjøte på tomta, han bygde også huset. Det er et laftehus på 2 etasjer med gråsteinsmur, staffpanel og sveitserdekro.Portrommet er innebygd. Det hadde, og har, 4 leiligheter på 2 rom og kjøkken, og en leilighet på 2 rom og kjøkken i 2. etasje over portrommet. Opprinnelig hadde det svalgang på baksiden. Denne ble delvis amputert ved at et lukket trappehus ble satt opp i 1918. I 1855 bodde det 32 personer her. I bakgården står det en verkstedsbygning fra 1918, arkitekt for denne var Gustav Berg. Inntil bolighuset mot Opplandsgate ble det bygd en fabrikkbygning i 1920. I bakgården bak denne står det andre små murhus som var tilknyttet denne småindustrien. (alle opplysninger fra Treby i Støpeskjeen, 1982) 28 mennesker hadde bolig her i 1900 (legg merke til Ingeborg Paulsen, hun «sæler vafler». Hun hadde vi hatt god bruk for i Historielaget)

Opplandsgt 13

Opplandsgata 13 Eier: Ivan Rebbeng

Opplandsgata 13:  I 1877 fikk Halvor Pedersen skjøte på tomta, han bygde trolig huset. Det er laftet, på gråsteinsmur og kledt med staffpanel. I dag (1982) er det på 1 1/2 etasje, men arkene på taket er trolig bygd på seinere, da dette ikke var tillatt mot parken, iflg. heftelse fra Salomonsen. Midt bak står et stort trappehus. I 1885 bodde 23 personer på eiendommen, fordelt på 3 etasjer. Om dette er galt, eller om huset eller eventuelle bakhus var så store, er usikkert. I dag er uthusa i den store bakgården revet. Noen opplysninger i Bygningskontrollens arkiv fra 1965.  (alle opplysninger fra Treby i Støpeskjeen, 1982) Folketellingene forteller at det bodde 25 mennesker her i 1900

Vi har fått innspill fra en «Vålereng-gutt, Ivan Rebbeng, som også har sendt oss dette flotte bildet fra Opplandsgata 13.  Han bodde i 2. etasje her fra 1966 til 1974. Dette bildet er fra 1972 hvor vi kan se hele fasaden på nummer 13, Ivan Rebbengs søster henger ut av vinduet i 2 etasje og min mors gamle Renault Dauphine står parkert utenfor.
 
Takk til Ivan, vi håper dette inspirerer andre til å sende oss bilder fra Vålerenga!

Opplandsgata nr 15: Rundt 1915 drev Lorentz Amundsen som vognmann her. Det var ikke få som livnærte seg som vognmenn på Vålerenga i gamle dager. Hestene hørte hjemme i gatene. Lorentz Amundsen var byens eldste vognmann, inntil han døde i 1953. Det var ikke bare helter i bakgården i Opplandsgata 15, Lorentz hadde både gris, ku, sauer, høner og hane. Han hadde også brevduer, som deltok på utstillinger både i Tyskland og Danmark, hvor de høstet flotte pokaler. Det er grunn til å tro at Lorentz Amundsen er identisk med Lorentz Pauli Amundsen, f. 1874 i Vestre Aker, som bodde i Hølandsgata 42 i folketellingen 1900 sammen med sin mor som da var enke.

Opplandsgata nr. 17: Det ble gitt skjøte på tomta i 1877 til vognmann Tore Christiansen, og den ble bebygd samtidig. Ifølge eldre beboere skulle dette huset være flyttet fra Stortorvet og hit opp. I 1885 bodde det 43 personer her. Den lave grunnmuren er av pusset gråstein. Huset er laftet, det er på 2 1/2 etasje og er kledd med staffpanel. Det har sannsynligvis hatt 10 leiligheter, 4 i hver etasje og 2 på kvisten. Kjeller finnes ikke. En empiredør midt på bakgårdsiden fører inn til en liten hall og trappene. I den trange asfalterte bakgården står et lite 2 etasjes uthus i pusset tegl. Doene er i 1. etasje, buene i 1. og 2. etasje.  (alle opplysninger fra Treby i Støpeskjeen, 1982) I 1900 bodde det 29 mennesker i gården, det var 10 leiligheter i huset. (Bildet: Opplandsgata 17 og 15 ( og hjørnet av nr. 13). Eier: Vålerenga Historielag.)

Opplandsgata 19: Var opprinnelig bakeri, og i 1982 var her verksted. Huset er bygget i pusset teglmur og har 2 etasjer.  I boken Treby i Støpeskjeen er ikke denne gården nærmere beskrevet, heller ikke i folketellingen for 1900. Men, her kan du lese om Opplandsgata 19, som var bakeri og nå er blitt smie, galleri – og en av byens koseligste restauranter! Smia Galleri

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *