Rosendal løkke

av Leif Thingsrud

Rosendal – En perle i øst

Mellom Strømsveien og Jordal ligger det litt gammel bebyggelse klemt mellom nye boligblokker. Husene er uregelmessige, små og sjarmerende. De bærer tydelige preg av gammel forstad. Stedet var tidlig på 1800-tallet ei løkke kalt Rosendal, men idag regner vi det som en del av Vålerenga.

Løkker var opprinnelig noe som hørte byens marker til; det landområdet som kongen hadde lagt ut til borgerne for at de skulle kunne dyrke sine livsfornødenheter og la sine dyr beite på. Tidlig på 1800-tallet kjøpte imidlertid mange byborgere bondegårder som de lot leilendinger drive, og som de sjøl brukte som landsteder. De ble kalt proprietærer. Men en del byborgere nøyde seg med mindre jordstykker, gjerne i byens utkant. Her oppførte de et noen hus og drev litt jordbruk. Fra Lodalen til Torshov lå et belte av slike løkker, mange av dem rett nok på Tøyens grunn. Disse var eid av universitetet og ble leid ut til professorene der som en del av deres lønn. Keyserløkka og Heibergløkka er eksempler på slike løkker, med navn etter hver sin professor.

Løkkene på venstre side oppover Strømsveien var derimot private, og – i motsetning til professorløkkene – ble de utparsellert og bebygd på 1860- og -70-tallet. Etter byutvidelsen i 1859 gikk bygrensa rett bak Galgeberg, der St.Halvardsgate går over i Strømsveien. Derfra og opp til Gjøvikbanen lå det tre løkker, nederst Kasperløkka, så Rosendal og øverst Østerdal. Bakenfor sistnevnte lå Gladengen. Videre oppover var det også en del løkker, som Malerhaugen, hvor lensmannen i østre Aker bodde. Først når Helsfyr var passert var en ute på det virkelige bondelandet.

0012vhl

Odalsgata

Flere hundre Alen fra ethvert andet Huus
Hele området langs Strømsveien tilhørte opprinnelig gården nedre Valle. Hovedbølet der var antakelig den senere Vålerenga hovedgård, nå prestebolig. Allerede tidlig på 1800-tallet var eiendommene vest for Strømsveien skilt ut; først som to eiendommer, så slått sammen igjen, og deretter delt opp i fire parter; Rosendal, Jordal – hvor det ble drevet teglverk, Østerdal og en part bestående av de to teigene Gladengen og Kasperløkka, på hver sin side av Jordal. Rosendal hadde lavest løpenummer i matrikkelen. Vi må anta at om det var noe bebyggelse her før delinga, så lå den der husene på Rosendal senere ble liggende.

Når denne bebyggelsen kom opp og hvem som bodde der den første tiden, er det ikke så lett å bringe klarhet i. Navnet Rosendal er opplagt ikke så gammelt. Sannsynligvis er det en oppkalling etter baroniet i Hardanger. I manntallslistene fra 1830-tallet er ikke stedet nevnt. Men det kan jo bare bety at det bare var i bruk som sommerhus eller landsted. Først i 1842 er det fast bosetting. Vaktmester H. Olsen, 60 år, med madam og tre mindreårige barn, bor der. Ifølge manntallet eier han stedet, men «foregiver at fløte til Byen til Foraaret». Hva slag hus han hadde, forteller sjølsagt manntallet ikke noe om, men et kart fra omtrent samme tid, viser et par hus der.

I 1851 blir det første gang tatt opp takst på husene på Rosendal. Nå er det høyesterettsadvokat Heiberg og kandidat Heltzen som er eiere. Takstmennene målte opp en bygning av tømmer, nærmere tyve meter lang, av varierende bredde og i en etasje. I den ene enden var det bolig, ellers var det «Laave og Lade». Denne bygningen gikk i ett med et mindre uthus, og det hele var «beliggende flere hundre Alen fra ethvert andet Huus». Som bolig må dette ha vært heller enkle greiene. Ny takst ble tatt opp fem år senere. Eier var da enkefru Paulsen, og verdien ble satt en del ned. Det tyder på at bygningene sto og forfalt.

0011vhl

Odalsgata

Utparsellering ga god formue
Når takstmennene kom på sitt neste besøk, våren 1867, hadde stedet skiftet eier to ganger, og nå var det vognmann Christoffer Hansen som satt med det. Husene var «aldeles forandrede». Den gamle hovedbygningen var omgjort til et mindre våningshus, dels av tømmer, dels av bindingsverk med utvendig fakmur. Det gamle uthuset var revet og erstattet med et nytt, også dette dels av tømmer og dels av utmurt bindingsverk. Men nå var ikke bebyggelsen alene i området. Hansen kjøpte ikke stedet for å bo på landet, men for å utparsellere tomter. Muligens hadde forrige eier, byggmester David Larsen, startet, men det meste ble solgt i Hansens tid, fra ca. 1860 av.

Christoffer Hansen var født i Ski i 1826 og kom til Kristiania drøyt tredve år gammel. I folketellingen som ble tatt opp 31.12.1876 oppga han at sønnen Hans var født i Ski i 1856 og datteren Henriette i Kristiania to år senere. Han må altså ha kjøpt stedet ganske raskt etter ankomsten i hovedstaden. Og noen dårlig investering var det såmenn ikke. I ligningen for 1880 står han med en årsinntekt på to tusen kroner og en formue på tyve tusen. Mange vognmenn tjente bare tre – fire hundre kroner i året. Han måtte med andre ord ha sin vesentligste inntekt fra eiendomsdrifta. Og pengene kom godt med. Selv om inntekta varierte mellom to og to og et halvt tusen kroner, svant formuen etterhvert hen. I 1890 ble han lignet for fjorten tusen; fire år senere for bare det halve.

Innflytternes forstad
Utbyggingen på Rosendal gikk i to etapper. Allerede i ligningsprotokollen for 1862 er det nevnt åtte hus der, men uten noen adresseangivelse. Sannsynligvis lå de fleste av dem langst vestkanten av eiendommen, i det som senere skulle bli Odalsgata. I 1869 ble det tatt opp skattetakster på de bygningene, da de med to unntak ikke var branntaksert. Takstene viser at Strømsveien, østsida av Odalsgata og nordsida av Solørgata da var nærmest helt tettbygd.

Deretter må det ha vært liten byggeaktivitet. Folketellingen fra 1876 viste at det da stadig ikke var mer enn ti bolighus på Rosendal. Med få unntak lå alle i det som senere ble kalt Odalsgata. I tillegg kom husrekka langs Strømsveien. I de ti husene bodde det 69 mennesker, og tellingen oppgir fødestedet for 34 av dem, stort sett alle de voksne. Seks personer var født i Aker, fem i Follo og Enebakk, seks i Solør, fire i Østfold og syv i Sverige. Kun en person var fra Kristiania og en fra Romerike. Rosendal var tydeligvis en innflytterforstad. Mennenes yrke varierte en del, med fire formere som den største yrkesgruppa. Ellers var det arbeidere og håndverkere. I Strømsveien var det mange vognmenn og småhandlende.

Men nå tok byggeaktiviteten seg opp igjen, og fram til byutvidelsen ved årsskiftet 1877/78 ble Totengata utbygd. Denne «gata» fulgte innkjørselen til løkkeanlegget, og ble aldri noe annet enn en smal blindvei. Man begynte også så smått å bygge i Hedmarksgata, som var eiendommens grense mot Østerdal-løkka. Men med innlemmelse i byen kom murtvangen, og dermed stoppet all utbygging opp, helt til langt inn i vårt århundre. På 1980-tallet ble det bygd en del nye blokker, men stort sett kilte disse seg mellom den gamle bebyggelsen, slik at den med få unntak står der som før. Mellom Solørgata og Totengata og inne i Totengata er imidlertid det gamle borte.

Mange av de gamle husene er pietetsfullt restaurert, og særlig husrekka langs Odalsgata med utsikt mot Jordal og Kampen rommer en skikkelig småbyidyll. Blant de restaurerte husenee er også Vognmann Hansens hus med adresse Totengata 3. Da eieren for noen få år siden gravde opp kjelleren, støtte han på gamle golv og murer, sannsynligvis fra de bygningene som sto der i Heiberg og Heltzens tid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *