For mange er Vålerenga synonymt med idrett. I dag er det Vålerengens Idrettsforening som er enerådende, men ishockey og fotball som de viktigste grenene, men i gamle dager var det fotballag på hvert hjørne, håndballaget var i storform, og det var en egen skigruppe. En dag ser vi kjempestore ishockeybag’er med små ben foran triller ned mot Jordal – en lang hockey-kølle i handa, ungene skal ha hockey-trening. Andre dager smeller fotballene i veggene mellom småhusene i gata, en guttegjeng – helt riktig kledd i blå fotballdrakter og røde sokker – skal på fotballtrening.
Men! Hvor begynte alt dette? Hvorfor? Av hvem og når?
Fra boka «Vålerenga – Bydel med sjel» sakser vi litt:
om hvorfor….
…. vi skal ha det klart for oss at det ikke alltid er VIF som har vært den toneangivende klubben. Arbeideridretten grodde opp på hvert gatehjørne, og stod høyt i kurs.
Bakgrunnen var at folk ville finne noe positivt i hverdagen, en flukt fra fattigdommen, fylla og en ellers traurig situasjon. Motivasjonen var samhold og konkurranse.
om hvor…
…. etter at Nordbanen (Gjøvikbanen) ble anlagt rundt 1900, ble et lite område av Etterstad, mellom jernbanen og bygrensa, og med Vålerenga nedenfor, liggende som et ingenmannsland. Denne fine sletta ble kalt for Lille Etterstad, og ble et yndet tilholdsted for fotballgutta på Vålerenga. Les mer om Lille Etterstad her.
av hvem….
… Kaptein Johan Skau var lektor og gymnastikklærer på Vålerenga skole i mange år fra oppstarten i 1895…. tok lærerjobben alvorlig. Han hadde følgende innstilling: Lek, idrett og friluftsliv er de beste midler til å bekjempe skolens verste fiende: gatelivet, og til å oppdra barn og ungdom med en sunn sjel i et sunt legeme. …. Dette gav seg utslag i stiftelsen av Vålerengens Idrettsforening. Johan Skau ble VIFs første æresmedlem i 1923
Vålerengens Idrettsforening skrives med s IKKE verken Vålerenga Idrettsforening eller Vålerengen Idrettsforening. Husk S!!
Hei May! Da har vi rettet dette.