Eben Ezer

av Milton Raiby

Eben Ezer Enebakkveien 16

På hjørnet av Vålerenggata og Enebakkveien ligger i dag en koloss av en bygning i upussa murstein. Adresse Vålerenggata 2.

Alle med litt fartstid og kjennskap til kalenderen til Vålerenga Historielag veit at Vålerenggata 2 lå lenger inn i sjølve Vålerenggata og var et vakkert, hvitt lite trehus i en etasje. Midt på langveggen var et overbygget inngangsparti med en liten hage og hvitmalt tregjerde mot Vålerenggata.

Murhuset er av heller ny dato, midten av 1980-tallet, og står på plassen der et av de første husene på Vålerenga ble bygget. Enebakkveien 16 besto den gang av to hus, opprinnelig var det to adresser, men da Oslo 2. baptistmenighet overtok begge gårdene i 1913 fikk de også samme adresse, nemlig nummer 16.

Eiendommen blei festet bort til snekker Hans Fredriksen i 1855. Selve huset er trolig enda eldre. Ifølge Arkitektur i Oslo Kunnskapsforlaget 1999 er huset sannsynligvis flyttet inn fra Romerike, som mange av innbyggerne på den tiden. Huset, i sveitserstil, er en panelt tømmerbygning i to etasjer av tidlig 1700 talls type, øverste etasje utkraget i en stokkbredde. Etter at det ble reist på Vålerenga fikk det ny fasade med svalgang mot bakgården.

Fra 1879 skal Østre Aker Arbeidersamfund ha holdt til her. Nåværende eier, Oslo 2. baptistmenighet, Eben Ezer, kjøpte eiendommen av Vålerenga Total Avholdsforening i 1913.

Trehuset var opprinnelig bare leiligheter som menigheten hadde inntekter av å leie ut. Seinere bygget de den slik at den fikk en ”Lillesal” der blant annet speiderlaget og konfirmantmøtene deres holdt til. Baptistene har ikke barnedåp, det kaltes bare konfirmasjon av hensyn til de unges forhold til sine kirkelige jevnaldrende. Egentlig var det en skole for å lære å bli gode baptister.

Trehuset lå egentlig så langt ut i Vålerenggata at det var til sjenanse for den stadig økende trafikken som skulle ut av byen. Etter at Husland bygget garasjer for trailere sine i Smålensgata, hendte det en gang at en av de svære bilene kjørte hele hjørnet av huset.

Selve menighetssalen lå i murhuset som opprinnelig hadde vært Enebakkveien 14.

I bakgården lå en treroms utedo, et rom for de to familiene i murhuset, et for de to i trehuset, og et for menighetsmøtenes deltakere.

Trehuset ble revet i 1981, og etter mye uenighet, som blant annet rommet annonsen ”Gammelt trehus på Vålerenga gis bort til kulturinteressert person”, og krangel om hvem som skulle stå for kostnadene, ble det gjenreist på Folkemuseet på Bygdøy i 1985. Der benyttes det nå som oppholdssted for museets håndverkere.