Etterstadgata

Er en liten boliggate med variert bebyggelse fra Strømsveien sørover mot jernbanen. Navnet fikk den før byutvidelsen 1878. Ved hjørnet mot Strømsveien, Sotahjørnet, lå kafeen som tidligere var et samlingssted for tilhengere av Vålerenga Idrætsforening|. Kilde: Oslo Byleksikon.

Etterstadgata nr. 4 Gutten på bildet heter Fritz og er fire år. Det er vinteren 1940. Fritz smører med Bratlies skismøring. Snart skal han pryde aviser og blad over hele landet med reklame for Bratlies skismøring. Men så kommer krigen, kampanjen blir skrinlagt, og bildet blir aldri brukt.

Produksjonen av skismøring foregikk i Etterstadgata 4, i kjelleren under skifabrikken som senere ble snekkerverksted. Lokalet bestod av 2 rom, ett for koking av smøringen og ett for fylling av emballasje og pakking. Selve produksjonen sto Hans Olsen Oset for. Til hjelp hadde han sin kone, Dagny, og et par kvinner fra lokalmiljøet. I 60-åra ble Bratlies skismøring kjøpt opp av Swix. De produserte Bratlies produkter i en kort periode, før de ble tatt ut av markedet.

Etterstadgata nr 8: I bakgården var det en smie som ble drevet i 3 generasjoner av samme familie fra tidlig 1880-tallet. Første smed var Edvard Olsen, deretter hans sønn Edvard Gunerius Olsen og så hans sønn igjen Erling Olsen. Gården ble revet en gang etter 1975.

I folketelling 1900 bodde det 12 personer her, alle tilhørende samme familie.

Smed Edvard Olsens datter Solveig emirerte til Amerika. Les om henne her

Etterstadgata 9: Det hadde vært samvirkelag på Vålerenga siden 1913, men på slutten av 1900-tallet ble alle nedlagt. Her i Etterstadgata 9, på hjørnet av Vålerenggata, lå Oslo Samvirkelag avdeling 29. Butikken ble åpnet i 1927 og ar den gangen kooperasjonens mest moderne forretning med fryseri og kjølerom. Butikken var delt i to avdelinger, kolonial og kjøtt, som det skulle være. Murgården i Etterstadgata 9 skal visstnok være bygget i 1925, og det er ikke gjort store forandringer utenpo. Det er fremdeles dagligvarebutikk i første etasje. (arkitekt Karl Høie)  I folketelling 1900 bodde det 7 personer her, fordelt på 2 familier.(en del av teksten fra kalenderen 2010, Anne Teppen og Even Haugseth)

Etterstadgata 11, er en boligblokk i 5 etasjer som ble bygget i 1939-40. En såkalt «førkrigs moderne» som disse mursteinsbyggene ble kalt. Det var på den tid store planer om at de gamle trehusene på Vålerenga skulle rives og erstattes med slike blokker.  (en del av teksten fra kalenderen 2010, Anne Teppen og Even Haugseth)

Etterstadgata 10-12: Vålerenga Alders og Sykehjem (I dag, Enga Bo og Servicesenter) Huset er fra 1915 og byggherre var Kristianias Menihetspleies fellesutvalg,ved pastor Eugen Hansen. Ansvarlige for planer og utførelse var «Tune og Thyrmer», arkitekt og byggmester. Huset er på 3 1/2 etasje i pusset mur på betongfundament. Det var planlagt for 50 pensjonærer og 8 syke. I 1960 ble huset bygget på mot nord, og vinduer ble skiftet. Det er parkbehandlet hage rundt huset. Det sto opprinnelig flere gamle trehus på denne eiendommen. Et står ennå, nærmest gata. Det ble trolig bygget av snekker O. Gulbrandsen i 1867. Det var betjeningsboliger for aldershjemmet.  I folketelling 1900 bodde det 8 personer i nr 10 og  26 personer fordelt på 9 familier i nr 12

Etterstadgata 15, 16 og 18
Bak det hvite plankegjerdet ligger Etterstadgata 16. Det lille huset ble bygget i 1858 som bolig med flere leiligheter. Senere ble huset gjort om til to leiligheter. Da familien Bergskaug kjøpte huset i 1949, bodde murmester Vikene med familie i den ene leiligheten, og «Dritt-Johan» med frue i den andre. Fordi han var dotømmer, fikk han naturlig nok også kallenavn deretter. Bergskaug gjorde huset om til enebolig. I 1984 ble huset solgt, og mens huset stod tomt ble det påtent og ødelagt i brann. Arkitekt Olav Bjerve som da bodde lenger borte i gata, tegnet det nye huset som ligger der i dag.

Midtt på bildet ligger nr. 18. Det gamle trehuset ble kalt «Rullegår’n». Gunvor Boretti som kom til Danmarksgata i 1928, forteller: «Vi rullet tøy på en stor steinrulle her. Leien var 15 øre timen, og gamle fru Karlsen regjerte myndig over rullen». Murgården ble bygget i 1889 av handelsborger og snekker Hans G. Ruud som drev butikk der. Etter han flyttet grosserer Kristiansen inn. Huslegen på øvre Vålerenga, Dr. Gulbrandsen, leide i mange år kontorer på dette hjørnet.

Til høyre ser vi Etterstadgata 15 som ble bygget i 1876-77. Familien Ramnes bodde her, og hadde kolonialbutikk i første etasje. Etter at Solberg kjøpte huset i 1938, ble det utvidet med kjøttbutikk. De hadde hver sin inngang, og svingdører mellom avdeligene. Fra 1970 ble lokalene imidlertid brukt til produksjon av sildesalat som ble solgt til forhandlere rundt på Østlandet. Solberg la sommeren 2000 ned bedriften, og solgte huset til brødrene Kolsrud. De mye brukte eternittplatene ble fjernet sist på 1990-tallet etter pålegg fra kommunen. Eieren fant da den gamle panelen, og huset er i dag malt i sin opprinnelig farge. Bildet er tatt 28. februar 1971 av Odd Hildonen.

Etterstadgata 24: Sveitservilla oppført i siste halvdel av 1870-årene, huset i bakgården er opprinnelig fjøs. I folketelling 1900 bodde det 9 personer i gården fordelt på 2 familier


Kommentarer

Etterstadgata — 1 kommentar

  1. Opplysninger om Etterstadgata 35:
    I Etterstadgata 35 bodde Paul Torgersen. Han hadde frimerkeforretning i 2. etasje med telefon 68 01 65. Vi som gikk på Vålerenga skole på femtitallet, besøkte han ofte etter skolen. Tror brødrene hans hadde snekkerverksted/trelastforretning på samme eiendommen mot Sveriges gate. Seinere flytta Torgersen og frimerkeforretningen til hjørnegården Kjølberggata/Åkebergveien.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *